Her. Og. Nå.

Her og nå. Det er alt som teller. Her og nå. Jeg føler meg både blind og døv for annet. Her og nå.
Kanskje er det den eneste måten jeg kommer meg opp hver morgen?
Fokuset på øyeblikket. Fokuset på dagen. Dagen i dag. Av og til også morgendagen. Men for det meste bare her. Og nå.
Det er mange ord som sperres inne. Ord jeg burde bruke, men som jeg ikke setter sammen til setninger. Fordi jeg må være. Her og nå.
Så får morgendagen bare komme.
Framtida får snike seg med.
En dag blir jo også den her og nå.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits