Spontan og lykkelig.

Siden jeg flyttet til Brnnysund for tre og et halvt r siden s har jeg hatt et ml om sykle til Torghatten, g opp i Torghatten - og aller helst komme meg hjem like hel etterp, ogs dette p sykkel.
Jeg hadde ingen planer om at dagen i dag skulle bli dagen jeg gjorde nettopp dette. Jeg startet dagen med en tur til frisren og hadde egentlig bestemt meg for en bitteliten treningskt innendrs, da vrgudene ikke er helt venn med oss for tiden. Vel. Jeg fikk det plutselig for meg at jeg var NDT til komme meg ut til Torghatten i dag. La regn vre regn. Man overlever litt drittvr. Er tross alt Finnmarking helt inn i margen.
Jeg pakka sekken med mat og drikke. Uten duger jo ikke helten. Og det ville vrt utrolig dumt. Lydbok p ret, hjelm p hodet, regnjakke p - klar!

Mtte mange Lambi-sauer p turen. Det s ut til at de hadde en konkurranse gende der det var om gjre se mest mulig ut som de var retarderte.
Denne fikk 10 i stil av meg og sa seg fornyd med det:


I'm here! Torghatten! Etter 12-13 kilometer p sykkelen var det bare komme seg opp i Torghatten.

Det er en fantastisk tur oppover her, fantasien kan lett lpe lpsk s man mter bde troll og hekser i skog og stein omkring seg.

Det var littegranne vtt enkelte steder p stien. Gjorde det bare ekstra gy hoppe fra stein til stein med et intenst nske om at det ikke skulle ende i dd og fordervelse.

Do you see the face that's watching over us? Jepp, fler meg mye tryggere med en gorilla i stein som tar vare p meg.

Et lite stykke natur m til.

Hva er vel bedre enn trapper laget av stein man finner i nrheten?

And I'm up! Wohooooo! La oss ikke snakke om det faktum at det fltes som at beina mine skulle falle av og at tanken p sykle hjem igjen nesten fikk meg til grine.



Hei, alle saman! Sjekk hjelmhret mitt da!

Man kan bli litt koko av vre p tur helt alene...



En snill og veldig tysk dame tok bilde av meg. Jeg takka pent og hun skjnte svidt et kvekk. Jeg kvekker ikke s ofte, s det var greit at hun forstod.

On the road again! Ble plutselig litt flere pauser p hjemturen. Vurderte om jeg bare skulle flytte til den lven der. Var liksom s mye greiere enn dra helt hjem.

Ikke alle er like vennligsinnede her i strket.

Familien til Andungen Kvakk er p tur.

Bildet er dpt "Tomhet":

Deeeeeeer var jeg! Inni det fjellet. Jeg er kul!



S stolt av at jeg endelig gjennomfrte drmmen jeg har hatt i s mange r. S fr man bare ta det som en krigsskade om jeg ikke klarer komme meg opp av senga i morgen tidlig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits