Intenst.



Jeg stopper midt p gata. Sola varmer meg. Heldigvis kan jeg gjemme meg bak solbriller. Ikke at det hjelper der jeg str rett opp og ned og hulker. Jeg hikster etter luft. Nesa er rd og kinnene svir.

I gr var dagen. Dagen jeg pyntet meg litt ekstra for. Min siste eksamen p videregende skole. Jada. Jeg henger nesten ti r etter resten av folk p min alder. Men det var uansett i gr jeg skulle danse seiersdansen til lyden av vakre frihetstoner i hodet mitt. Snn ble det ikke.

Jeg lever med kroniske smerter. Kronisk invalidiserende smerter. Hver dag. Fra jeg lfter hodet fra puta om morgenen til jeg legger hodet p den samme puta om kvelden. Det er egentlig et under at jeg sover s lite som jeg gjr for tiden, da svnen er min eneste reelle flukt fra smertene.

Flukt fra smertene. Det strider mot omtrent samtlige fagfolks meninger. Du skal ikke flykte fra smerter. Du skal lytte til kroppens signaler. Hodet og kroppen er ett. Du er ikke bare hodet ditt. Du kan ikke avskrive kroppen som en del av deg. Jeg vet alt dette. Jeg vet det s godt at om jeg fikk en eksamen i dette mtte de finne opp en ny karakterskala. S flink ville jeg vrt.

Jeg trodde det ta fag som privatist skulle vre relativt greit. Jeg hadde vel og merke innsikt nok til fordele hele prosjektet over to r. N ser jeg at til og med det kan ha vrt strabasist.
Jeg tok ikke helt med i betrakningen at jeg har en 100% stilling som brer av kroniske smerter.
Den siste mneden har jeg hatt to skriftlige, og tre muntlige eksamener. Noen trekker nok p skuldrene og tenker at det er da ikke en s stor bragd.

For meg har det vrt en kamp. En sinnsykt tff kamp. Jeg har vrt innom alle flelser p skalaen. Det har vrt en indre krig. En krig mot meg selv. Det kommer ingenting godt ut av erklre seg selv krig. Hvordan i alle dager kan noen vinne den krigen? Logikken forduftet etterhvert som utmattelsen overtok. Hodet mitt sendte etsende vske nedover i kroppen. Hatfylte tanker. Sinte tanker rettet mot meg selv. Jeg grt. Masse. Lenge. Daglig. Helt til jeg vknet en dag for en liten uke siden og kjente meg tom. Fullstendig tom. Tom for tanker. Tom for flelser. Tom.
Det verste jeg vet er vre tom. Tom=Fare. Tom=Varselsignal. Tom=RivRuskendeGalt.

I gr kom alt tilbake som fire tornadoer. Det traff meg med full styrke.

Da jeg grtende gikk ut av skolen i gr ettermiddag s var det ikke fordi jeg stryk p min siste eksamen. Jeg gjorde ikke det nemlig. Jeg stod. Og blodslitet mitt har dermed vrt verd det.

Den bunnlse og sre sorgen jeg flte da jeg forlot skolen i gr hadde mye gjre med utfrelsen av siste eksamen. Jeg flte meg s urettferdig behandla at blodet kokte i rene mine. Det som skulle vre pur glede for meg ble p en halv time omgjort til et svrt uggent raseri. Resten var nok en renspikka reaksjon p kroppens beredskapsmodus den siste tiden. Plutselig var jeg ferdig. Plutselig var alt over. Plutselig var mlet faen meg ndd.

Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Men nr blir livet som man planlegger? Livet er i konstant opprr. Vi henger med i svingene om vi holder oss godt nok fast.

N skal jeg ta vare p meg selv. Kjenne hvilke behov jeg har. Hva hele meg nsker og trenger.

Det er sommer. Jeg er ferdig med videregende. Jeg er fri.




2 kommentarer

Sylvia - InterPals

07.06.2013 kl.00:12

Glad for at det gikk bra for deg og at du fullfrte det hele. Leitt med hvordan du kjente at du var i krig med deg sjlv, o.s.v.... Livet har ogs sine vanskelige tider. Skulle virkelig nske at du ble fullstendig fri fra de kroniske smertene, mten du forteller om de s virker det s innmari tft alt det du gr igjennom p grunn av dette. *Klem til deg*

Prinsesse Grnn

07.06.2013 kl.10:50

Sylvia: Tusen takk. Jeg er ogs glad for at jeg klarte fullfre. Det var ikke en lett ting gjre. Takk for fine ord. Jeg har det egentlig ganske bra, selv med smertene. :)

Skriv en ny kommentar

hits