Don't let me get me.



26.05.

Jeg sitter p baderomsgulvet med ryggen mot dra. Stirrer rett inn i den tomme vaskemaskinen vr. I et lite glimt fler jeg at jeg stirrer inn i et speil. Et speil uten speilbilde. Et speil som viser innsiden, ikke utsiden. Tomhet. Jeg reiser meg opp. Trker trene og snyter nesa. Puster. S dypt jeg kan. Noe som for yeblikket bare er noen patetiske hikst. Godt nok. Klar. Ferdig. Lev.

Jeg har mister tellinga p hvor mange ganger grten har overmannet meg i dag. Og det er ikke bare i dag. Det var det samme i gr. Og dagen fr det. Dagen fr det igjen var slett ikke bedre. Faktisk har de siste ukene for det meste besttt av trer. Snrr. Fortvilelse. Selvhat. Sinne. Frustrasjon.

Det fles som en kamp mot meg selv. Konstant. Jeg er s forbanna. Forbanna p meg selv.

"Alle andre" sjonglerer jobb, skole og trening. "Alle andre" mestrer hverdagen. "Alle andre" er s uendelig flinke.

Og her sitter jeg. Jeg som stuper rett inn i en murvegg med panna frst fordi jeg er overveldet av alt jeg m gjennom n. Jeg som flte batteriene var tomme for to uker siden, men som fortsatt har halvannen uke som gjenstr fr jeg kan trekke pusten igjen.


30.05.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg i mellomtiden har funnet en middelvei. At jeg n er klar for kamp. At jeg har funnet fram fighteren i meg og at snrr og trer er historie. Vel...

Jeg grt bare to-tre ganger i gr, og det er jo en forbedring. Vel og merke grt jeg i all offentlighet da jeg snakket med mamma i telefonen, men det fr bare vre. I dag har jeg bare grtt en gang s langt. Noe som forvrig ikke er noen stor bragd siden klokka bare er halv elleve....

Det er ikke vilje jeg mangler. Det er ikke staheten min det er noe galt med. Det er et skalt sammensatt problem. Tverrfaglig om du vil.

This too shall pass. Yup. Det bare fles ikke helt reeelt akkurat n. En uke fram i tid fles som et eviglangt ondt r. Og her sitter jeg, utslitt, utslettet.

Jeg sover for lite, selv om jeg prver sove mye. Kroppen vil bare ikke. Den er i helspenn, den er eitrende forbanna, den er nervs og den er i ferd med g i streik. Jo, ogs henger visstnok hodet fast i kroppen, s det fungerer s langt under gjennomsnittet at gjennomsnitt ikke lengre er noe srlig gy utgangspunkt.

Det vil ta tid finne tilbake til meg selv. Jeg er evig takknemlig for de erfaringene jeg brer med meg. De erfaringene som n gjr det lettere brste av meg en periode fra helvete, heve hodet - se framover, isteden for grave meg ned, gi opp, gjre meg vondt.

Jeg er sterkere n, selv nr jeg fler meg som svakest.

S fr det faen bare vre at jeg for en periode m vre sterk med trevte kinn og tett nese.

Every day I fight a war against the mirror
I can't take the person starin' back at me
I'm a hazard to myself

Don't let me get me
I'm my own worst enemy
It's bad when you annoy yourself
So irritating
Don't wanna be my friend no more
I wanna be somebody else

I wanna be somebody else...

2 kommentarer

Sylvia - InterPals

30.05.2013 kl.22:11

Det er ofte godt kunne grte ut. Sjlv om det noen ganger fles vaerre etter at en har grtt bittert, men ofte er det helbredendes virking med grte fram vte trene. Jeg husker ganger da jeg hadde vanskeligheter med grte i det hele tatt. Nr du virkelig nsker grte, men ingenting kommer ut. Det er n ogs forferdelig!

Men jeg skjnner godt at etter ha grtt mye s vil en jo ogs f en stopp p det. Jeg hper det vil komme snart mer positive tider framom der for deg. *Klem*

Prinsesse Grnn

07.06.2013 kl.10:51

Sylvia: Ting fles litt lettere og litt bedre n, det kjenner jeg iallefall. :) Klem!

Skriv en ny kommentar

hits