Naturen. Og meg.




Jeg tar meg selv i å smile. Det er ingen som ser meg. Men jeg smiler. Til naturen. Til meg selv. Til dagene som stadig blir lysere. 
Det har kommet mye snø de siste dagene. Finnmarkingen i meg elsker det. Elsker at sola skinner sterkt og at landskapet glitrer når solstrålene treffer bakken rundt føttene mine.
Jeg føler meg levende.
Musikken jeg lytter til rammer inn opplevelsene, følelsene - løfter det hele til et litt annet nivå.


Jeg nyter den mektige naturen. Alt ser så nytt og skjørt ut når det er innpakket i et tykt lag nysnø. Trærne er nakne og skjelver når iskalde vindgufs river tak i dem.
Ansiktet mitt er så kaldt at jeg føler meg nummen. Det gjør ikke noe. Jeg lar ikke kulda trenge inn.
I dag trenger jeg å være alene med moder natur. Jeg lar tanker være tanker, de flyter rundt, glir over i hverandre og forsvinner ut i intet som en lang og usammenhengende rekke av virrvarr.
Det er akkurat sånn jeg vil ha det. 


Halvveis finner jeg et tre jeg lener meg inntil. Jeg har pakket med meg lunsj.
Midt ute i ingenmannsland spiser jeg lunsjen min, mens sola gjør et desperat forsøk på å være varmere enn den iskalde vinden.
I dag er det vinden som seirer, men sola er så vakker at det ikke gjør noe at den ikke klarer å varme meg i dag.
Dette er forresten mitt favorittsted. Kanskje i hele verden.
Akkurat her.

Jeg kjenner en ro fyller meg helt til randen. Og jeg blir nesten overveldet. Der. Helt alene.
Hjertet banker litt hardere. Jeg er med hele meg. Jeg føler alt. Jeg er lykkelig.
Akkurat nå. Lykkelig. Et enormt stort og flott ord.
Og nettopp det føler jeg er treffende.

 


Jeg tusler videre, møter på et par andre turgåere som smiler vennlig i det vi møter hverandre på stien.
Når jeg nesten er ute av skogen kommer Robbie Williams - Candy på mp3'en. Jeg danser. Ja. Jeg gjør faktisk det. Danser.
Jeg håper ikke at noen ser meg. Men innerst inne bryr jeg meg ikke. Jeg bobler bare over. Og må få det ut på en måte.
Jeg ler av meg selv og føler meg fjollete.



Så godt det er å være til! Så godt det er når naturen gir deg akkurat det du trenger for å føle at alt i deg repareres. Jeg snubler inn døra hjemme lenge etterpå.
Og jeg føler jeg har blitt litt ny. Det er noe med lufta. Med solskinnet. Med meg.
Jeg er helt og holdent meg. Og helt og holdent lykkelig. 

9 kommentarer

Sylvia - InterPals

17.03.2013 kl.18:40

Sá kjekt at mer snó kom ná.Alltid sánn en topp fólelse á fóle seg "lykkelig". Jeg husker ganger da jeg har egentlig fólt meg veldig nede, og med ett jeg er ute og sola steker pá ansiktet mitt, sá kan det fóles som en form for terapi som kommer over meg, der og da. Fortsette á holde fast pá den "lykke fólelsen" i deg denne dagen. :-)

Venke Synnøve

19.03.2013 kl.20:48

Flotte vinterbilete! Her på vestlandet er det snølaust, men kjekt det går mot lysare tider :)

Kjekt du er med på give awayen min :)

Prinsesse Grønn

21.03.2013 kl.11:16

Venke Synnøve: Her ser det ikke ut som at vinteren slipper taket helt ennå, men det er egentlig greit, syns snøen er fin ennå en stund. :)

Ambivalentica

01.04.2013 kl.20:06

For en flott blogg du har! Takk for kommentar inne hos meg, det var godt sagt. Skal forsøke å legge deg på leselista mi, med mobil.. ;)

Mona

04.04.2013 kl.21:58

Så fine bilder!!! Vi kom akkurat hjem fra fine Finnmark selv - nydelig på denne tiden av året! Du var så heldig å vinne giveaway inne hos meg. Send meg adressen din, så skal du få en draleke fra duplo i posten :)

Prinsesse Grønn

06.04.2013 kl.16:45

Mona: Disse bildene er tatt i Nordland, men siden jeg opprinnelig er fra Finnmark vet jeg jo alt om hvor vakkert det også er. :) Gøy å vinne! Takk!

Prinsesse Grønn

06.04.2013 kl.16:46

Ambivalentica: Tusen takk! :)

Senoritas.no

25.04.2013 kl.21:58

Veldig lekre bilder - som et postkort <3

Prinsesse Grønn

26.04.2013 kl.21:22

Senoritas.no: Tusen takk! Naturen her er så vakker! :)

Skriv en ny kommentar

hits