Fuck!



Fuck. Klokka var jo ikke mer enn noen minutter p ett. Jeg hrte jo Hurtigruten putre stille forbi soveromsvinduet. Lyden blandet seg inn i den stille snorkingen til kjresten som sover ved min side. Jeg. Jeg sover ikke. N er klokka snart tre. Det gjr vondt ligge.
Jeg stod til og med opp for hente boka jeg begynte lese tidligere p dagen. Som om jeg er tte r gjemmer jeg hele meg under dyna og leser i lyset av lommelykta p mobilen..
Jeg har forskt sove mange ganger. Minst seks siden kvart p midnatt.
Jeg oppdaterte bde Facebook og Instagram. Jeg scrolla meg gjennom Vg og Dagbladet.
S fant jeg alts fram denne boka. Det er ei svrt god bok. Jeg kjenner at jeg angrer p at jeg leser den n. Den burde p en mte nytes.
Det burde ikke vre en bok jeg presser meg gjennom fordi svnen er fravrende. Men n er den n det.
Jeg str opp. Legger meg under et pledd i sofaen i stua. Dette kan jeg ikke huske sist jeg gjorde. Jo. Forresten. Jeg lyver.
Jeg husker det s godt at det like greit kunne vrt natt til i gr.
Det var ikke natt til i gr. Det var en natt tidlig i juni 2010. Jeg hadde akkurat mottatt beskjeden om at hun var dd.
Og jeg brukte hele natten p grte, mens jeg nsket med hver celle i kroppen at jeg kunnebringe henne tilbake til livet bare ved hjelp av viljen min. Selvsagt kunne jeg ikke det.

Fuck dden.



I natt grter jeg ikke. Ingen har ddd. Jeg tar tre og en halv pille. Det gjr s vondt i kroppen at omtrent annethvert ord i hodet mitt er banneord.
Jeg er glad jeg er alene. At verden sover. At det bare er jeg, det lille grnne lyset og boka. Jeg hadde ikke klart flere inntrykk enn det. Ikke n.
Jeg ser p klokka. Om cirka en time kan jeg legge meg. Da vil pillene virke godt nok. Da vil jeg forhpentligvis vre trtt nok. Da er smertene innpakket i bomull og langt lettere hndtere.
Jeg leser videre. Fryser p trne. Klokka tikker. Stille. Sakte. Gr tiden saktere nr man har det vondt? Det fles som om den gr bakover.

Fuck tiden.



Endelig er viserne p riktig sted. Timen er gtt. Og vel s det. Jeg sniker meg inn til kjresten som sover tungt. Legger meg tett inntil han for kjenne kroppsvarmen hans.
Jeg ser p klokka en siste gang. 04:23...
Om bare noen timer ringer klokka til min kjre og hans dag skal begynne.
Jeg klarer svidt hviske "Jeg elsker deg" i det han gr ut av soverommet. Hrer at han varmer paien fra i gr for spise den til frokost.
S er jeg borte. I en dyp og drmmels svn. Da klokka mi ringer kjennes det som et hn. Jeg slumrer den. En gang. To ganger. Ti ganger.

Det kjennes ut som at jeg var p fylla i gr. Gud, som jeg hater netter som dette. Kan ikke smertene holde seg i sjakk iallefall s lenge at jeg fr sove?
Irritasjonen brer seg.
I stua str det fortsatt noen nisser p gulvet. Ogs de irriterer meg. Fordi jeg ikke fr meg til legge de bort.
Ikke fordi jeg er s himla glad i nisser. Jeg klarer bare ikke. Jvla nisser. St bare der dere. Jeg driter i dere. Hele gjengen.
Jeg leser ferdig boka. Kjenner at dagen ikke akkurat smiler til meg. Men det er greit. Jeg smiler ikke til den heller.
Fuck smertene.



Hvorfor er det ikke akseptert ha dager der man rett og slett ikke vil smile til verden? Hvorfor skal vi alle vre s forbanna lykkelig til enhver tid?
Jeg ser selvsagt verdien i hverdagslykken og jeg kjenner p gledene i livet mitt hver eneste dag.
Men n. Her og n. Forbanner jeg min egen eksistens. Brutalt. Jeg ser meg i speilet. Jeg har sminke fra i gr i trynet. Den fr det til se ut som at jeg har sorte ringer under ynene. Jeg fnyser.
Fuck dagen.

I morgen blir alt bedre. I morgen m alt bli bedre. Det er bare snn reglene er.
Dagen i dag er tapt. Jeg gjr det jeg kan for gjre den koselig. Jeg setter brddeig til heving. Jeg rydder litt. Jeg fjerner den gamle sminken for sette p ny. Jeg vil pynte meg litt. Fle meg fin.
Det hjelper nr man fler seg fin. Selv vonde ting blir litt mindre vonde nr man fler seg fin.
Jeg orker ikke pakke det inn. Ikke i dag. Jeg orker ikke avslutte med ord om hvor forbanna lykkelig jeg egentlig er. Hvor heldig jeg innerst inne vet at jeg er.
Ikke i dag. I dag er faktisk full av mkk og dritt og faenskap. Akkurat som i natt var det. Og jeg lar det vre snn.
Det er faktisk greit si FUCK innimellom.

4 kommentarer

Mariann

17.01.2013 kl.00:00

....................................................

Jeg skulle s nske at det var noe.....................

........... jeg, noen, hvemsomhelst.......................

kunne gjre.

For deg.

<3

Prinsesse Grnn

17.01.2013 kl.11:24

Mariann: Du gjr masse. Ved vre deg. <3

Sylvia - InterPals

26.01.2013 kl.02:37

Naturligvis er det lov til ha drlige dager. En kan vaere mye positiv til vanlig, men de mrke dagene vre kan ogs dukke opp. Det er n snn som livet kan vaere, og de som ikke kan takle det at vi ikke alltid smiler eller ler noen ganger, kan de da virkelig vaere s ekte sjlve?

Det er n vanlig ha sine drlige dager ogs, og hvis man er en god venn vil man ogs godta dette, og prve gjre sitt beste med fortsette vaere en god venn. En virkelig god venn vil ogs vaere der for deg nr du har det som aller tffest. Man trenger ikke alltid si s mye, bare naervaeret kan vaere mye mere enn nok. Og hvis man vil si noe, da m det helst vaere noe som er der til trste eller oppbygge den andre som har det vondt.

Har du ikke noe godt si, da er det bedre holde kjeften. Dette er n noe jeg har opplevd sjlv. Nr jeg har hatt det skikkelig tft s husker jeg godt to som jeg trodde var gode venniner av meg som istedenfor vaere til god sttte for meg da, s heller valgte en av de bli sur p meg mens den andre bare tiet stille. Ho som ble sur p meg skjnte n ikke hvorfor jeg mtte slite med hva jeg sleit med da, og ho syns n det var skikkelig tull og tys. Og da kunne jeg heller fle flere stikk i meg enn fle meg s mye bedre. Heldigvis s hadde jeg ei anna vennine som var mye mere forstelsesfull og var ogs en utrolig god sttte for meg nr jeg trengte det. Men de minnene av hvordan de to andre venninene kunne vaere, kan fortsatt gjre vondt i meg hvis jeg tenker mye p det igjen. Jeg syns n at man burde vaere mer forsiktige med hva man sier til en person som sliter, uansett hva rsaken er til at man sliter. Det faktum at en person har det ekstra vondt noen ganger, burde ikke det vaere god nok informasjon at da trenger de mer forstelse enn bli rivet ned igjen med vonde ord?

Jeg kan noen ganger lure p hvorfor visse mennesker ikke klarer la vaere med si noe, nr de ikke har noe peiling over hva en annen person gr igjennom. Hvis noen ikke kan forst seg p hva en annen gr igjennom av vonde ting i livet sitt, er det da ikke smartere bare holde kjeften sin og ikke si noen ting? Men som jeg har sett skje flere ganger, mange av de som ikke klarer forst seg p hva andre gr igjennom av vonde ting i livet sitt fortsetter med dele sine tanker. Og det vaerste er jo at de bryr seg ikke om de tankene srer den andre eller ikke, de bare deler tankene lst og fritt! Jeg blir lett oppgitt p snne mennesker! :-( Og noen ganger kan jeg ogs bli sint p dem! Kunne de bare ha tenkt litt mer over hva de sier, da kunne mindre misforstelser og sr skjedd.

Alle dager former oss, bde gode og vonde dager. Men det er gjennom de vonde dagene som former oss aller sterkest, tror jeg. De gode dagene er ndvendige ha for f igjen mer styrke for s takle igjen en vond dag nr vi mter p den igjen. Du vil bli sterkere! :-) *Klem*

(jeg hper du ikke har noe i mot det f lange meldinger innp bloggen din?)

Prinsesse Grnn

20.02.2013 kl.00:37

Sylvia: Jeg har ingenting i mot meldingene du legger igjen. Det er bare koselig! Stor klem til deg!

Skriv en ny kommentar

hits