Flau over min egen situasjon.



Jeg hadde time hos den fantastiske fysioterapeuten min i dag. Av en eller annen grunn har hun blitt mer en samtalepartner enn en som gjør noe aktivt med å bedre kroppen min. Og selv om det er sånn så føler jeg hun er den beste fysioterapeuten jeg noengang har vært i kontakt med. I dag snakket vi om forskjellene mellom ting man MÅ gjøre og ting man BURDE gjøre. På et tidspunkt endte vi opp med å snakke om forventninger fra andre og seg selv. Og om tanker og følelser jeg sitter med angående min egen livssituasjon.

Jeg er ung. Jeg venter nå på å få bekreftet at jeg får innvilget 100% uføretrygd. Ofte føler jeg meg litt flau eller kanskje til og med skamfull når folk spør hva jeg gjør for tiden. Tja. Hva jeg gjør? Jeg jobber ikke. Og det burde jeg vel gjøre? Jeg er jo bare 27 år gammel. Jeg har mange år i jobb foran meg. Jeg ser at folk ikke helt vet hva de skal si når jeg forteller at jeg er hjemme hver dag. Og når jeg nå er hjemme så burde jeg iallefall klare å ha det strøkent hjemme. Og ikke minst bør jeg klare å trene fire-fem ganger i uken. Og.... Ja... Det er så mye burde-burde.

Mens realiteten er at jeg på mandag kanskje har overskudd til en treningsøkt og en tur til legen. Mens jeg på tirsdag kanskje har mer enn nok med å støvsuge stua. På onsdag begynner jeg å bli så dårlig av smertene at kvalme og ubehag dominerer det meste av dagen. Torsdagene mine er jeg desperat etter lindring, men prøver å gjøre noe som får tankene mine bort fra min egen smerte. Se tv-serier til jeg blir firkanta i øynene. Eller gå en tur - bort fra folk så ingen ser at jeg griner og ingen hører at jeg banner innbitt.
Fredag er kanskje en veldig god dag. En dag der jeg trener, en dag der jeg får gjort husarbeid og kanskje jeg til og med kommer meg en tur til byen.
Men dette varierer. Kanskje er et nøkkelord. Noen ganger har jeg dager der ingenting går som jeg har tenkt. Andre dager fungerer kroppen overraskende bra.

Og jeg jobber jo egentlig konstant. Hele dagen min er en jobb. En jobb som omhandler smertemestring. En jobb der jeg for alt i verden prøver å holde meg ovenpå. Ikke la smertene ta overhånd. Finne den forbanna gyldne middelveien de snakker så fint om men som tidvis er så og si umulig å få øye på.

Ofte kan jeg føle meg nytteløs, usynlig, litt verdiløs i samfunnet. Jeg kan tenke at jeg ikke mestrer noe som helst. At jeg egentlig ikke kan noe heller.
Men så snur jeg meg og ser tilbake. I 2006 var jeg innlagt på sykehuset flere ganger grunnet sterke ryggsmerter. Jeg taklet ikke smertetopper i det hele tatt, ble livredd, alt i kroppen låste seg og eneste løsning var å besøke sykehuset noen netter. Jeg følte meg slett ikke levende. Jeg startet året med å være så langt nede psykisk som jeg aldri før eller siden har vært. Og det hele eskalerte da bare i sykehusopphold etter sykehusopphold.




I årene som fulgte var det svært ofte jeg tok til tårene grunnet smerter. Det gjør jeg forøvrig fortsatt, men ikke på langt nær sånn som før. Der jeg før kunne ha flere dager hver uke hvor jeg kunne gråte av ren og skjær desperat smerte.
Jeg har hatt smerteperioder som har vært langt verre enn de som fikk meg innlagt i 2006. Uten at jeg engang har tenkt på å ringe legevakta. Jeg håndterer smertene mine langt bedre nå. Jeg er sterkere både mentalt og fysisk og jeg jobber hver eneste dag med å få det bedre med meg selv og situasjonen jeg er i.

Jeg finner grunner til å smile hver eneste dag. Jeg ser små lysglimt i de mørkeste kroker av livet mitt.
Jeg gleder meg over alt jeg makter i en hverdag som er full av hindringer. Og jeg har kommet svært langt.




Jeg håper jeg en dag klarer å være stolt over at jeg gjør det jeg gjør. At jeg med hevet hode kan si at jeg jobber med meg selv. Jeg jobber for at livet mitt stadig skal bli bedre og for at jeg skal kunne være den beste meg jeg kan bli. 



6 kommentarer

Mariann

29.11.2012 kl.00:13

<3 <3 <3 Du er sterk! <3 <3 <3

Har en drøm...

29.11.2012 kl.08:20

For et flott innlegg!

Stå på du, og ikke tenkt på hva andre mener og sier...

Jeg vet desverre så alt for godt hvordan du har det!

Fortsett og finne ting og smile av hver dag, det er viktig det:) ♥

Prinsesse Grønn

06.01.2013 kl.13:56

Mariann: Tusen, tusen takk. <3

Prinsesse Grønn

06.01.2013 kl.13:58

Har en drøm...: Jeg skulle på en måte ønske at ingen visste hvordan jeg hadde det, men samtidig er det også godt å vite at jeg ikke er alene. <3 Håper det nye året er godt for deg. :)

Sylvia - InterPals

26.01.2013 kl.16:42

Vet at dette kan hóres veldig klisje ut; Men du er verdifull Pia! Uansett hvordan andre ser pá deg og tenker nár de hórer at du ikke jobber og er hjemmevaerende, du er fortsatt til like mye nytte i vár verden, og for andre mennesker.

Du er en gledes-spreder for sá mange rundt deg, det at andre ikke klarer á la vaere á smile nár du smiler til dem. Dette viser hvor mye sterk innflytelse som det oser ut av deg til andre, at du kan fá andre til á bli gladere pá grunn av ditt naervaer, dette er ná ogsá en flott verdi i deg.

Du er et flott menneske, og jeg er sikker pá at mange av de som móter deg kjenner seg velsignet av á bare se pá deg, noen ganger trengs det ikke alltid ord for á fortelle andre mennesker at du er et flott menneske, et smil kan ogsá fortelle mye om et menneske.

Fortsett med á vaere den du er Pia! Du er skapt akkurat sánn som du er ment til á vaere, og sjólv om noen mennesker ikke kan se igjennom de tinga som vár verden er sá opptatt av og hva de mener at mennesker i din alder burde gjóre og ha i livet sitt, sá er det mange andre mennesker som ser den verdien som du har djupt inne i deg. Og dette er ná det som er aller viktigst! Det á tenke mer pá hva andre som virkelig bryr seg om den personen du er der djupt inne i din sjel, de som ser den verdien du har ved á vaere den du er skapt til á vaere. De som godtar deg for á vaere deg sjólv, og som er glad i deg for den du er. For de som finner det du har holdt skjult for andre som ikke ser det eller som ikke forstár deg, de vil ha funnet en sann skatt i det ved á kjenne deg. :-)

Gode Klemmer!

Prinsesse Grønn

20.02.2013 kl.00:36

Sylvia: Tusen takk for flotte ord. Det er så godt å lese meldingene du legger igjen her! :)

Skriv en ny kommentar

hits