Tannlegeskrekk.

Jeg har et vagt minne om at jeg som syv-tte ring kaster meg p sykkelen og sykler for harde livet med min mor ikke langt etter da hun egentlig skulle ta meg med til tannlegen.
S lenge jeg kan huske har jeg vrt livredd tannleger. Det har ulmet og vokst seg til et stort bl med flammer som hyler, skriker og river meg i stykker.
Jeg vet ikke hva som har ftt skrekken til vokse seg til en fobi. Men med rene har det iallefall bare blitt verre.
Da jeg for noen r siden mtte innom tannlegen for fjerne en streng bakp tennene mine grt jeg snn og hyperventilerte s mye at jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke pustet snart ville jeg svime av. Og da skulle de ikke engang gjre noe med tennene mine.
Etter at jeg flyttet til Brnnysund har jeg periodevis hatt veldig tannpine i ei tann. Den siste runden var s jvlig at jeg inns at jeg mtte ta kontakt med tannlege. Jeg dryde det en stund - og etter to telefoner til tannlegekontorene i byen der jeg grtende forklarte om situasjonen min ble jeg slett ikke beroliget av deres beskjeder. S jeg ventet like godt litt til.
Og plutselig pnet en ny klinikk i byen. P samme tid fikk jeg en betennelseskul i tannkjttet. Innser at det i seg selv slett ikk er en god ting. Men det ga meg iallefall tuppet i baken jeg trengte for komme meg inn dra der. Jeg fikk bekreftet at jeg trengte en rotfylling. Skrekkslagen, lammet i hodet og fullstendig grtkvalt gikk jeg hjem og ventet p timen jeg gruet meg s intenst til.
I dag var dagen. Jeg grt meg i svn i gr kveld. Jeg grt fra det yeblikket jeg kom inn dra hos tannlegen til jeg var ute av dra. Jeg skalv som et aspelv. Jeg spente muskler i kroppen jeg ikke engang var klar over at jeg hadde. Jeg var livredd.
Jeg vet at mange ikke kan forst eller sette seg inn i denne redselen. Men for meg er den hyst virkelig. Jeg kjenner hjertet dundre i kroppen. Panikken som fyller hele kroppen. Den irrasjonelle redselen som lammer alle muligheter til roe ned kroppen. Alt jeg vil er flykte. Men jeg ble. Del en av to er unnagjort.
Og selv om jeg m tilbake en gang til fr jul s er jeg ekstremt stolt av at jeg kom meg gjennom dette. Tannlegeskrekken er p ingen mte endret til det bedre. Og selv om jeg er s trtt og utmattet at jeg ikke vet hvem jeg er, og jeg har s hovne yne av all grtingen at det ser ut som om noen har sltt meg i trynet - s fler jeg virkelig at jeg kom et langt stykke opp mitt Everest i dag.


Tommel Opp for meg!

2 kommentarer

Sverre :)

13.11.2012 kl.22:02

Stolt av deg, Pia! :) Kjempebra av deg det! :) *Klem*

Prinsesse Grnn

13.11.2012 kl.22:50

Sverre: TUSEN takk, Sverre! Det krevde ekstremt mye av meg, men det fles svrt bra n. :) Klem!

Skriv en ny kommentar

hits