Zombie-Nation.



Holy freaking freak of freaks. Jeg er så trøtt. Hva er det som feiler meg? Jeg blir nesten trist om morgenen når jeg våkner fordi jeg vet det da er en hel dag til jeg igjen kan sove. Jeg får lyst å gnikke en salig blanding av sukker og speed inn i både øyne, nese og munn. Jeg går i dusjen - der vet jeg i det minste at jeg ikke kan sove. Frykten for å drukne er såvidt større enn trangen til å sove. Jeg går meg en tur ute, men husker egentlig ikke hvor jeg har vært. Annet enn når jeg har kameraet med meg. Bildene gir meg en viss pekepinn på hvor ferden har gått.

Jeg er så nær en vandrende zombie at det eneste som skiller meg fra monstrene i Walking dead og lignende er at jeg ikke higer fullt så mye etter å sette tennene i menneskekjøtt.
Men hjernen min er nå om dagen bare en stor porsjon potetmos. Jeg tenker ikke tanker helt ut da logikken brister. Jeg stopper opp midt i setninger fordi jeg ikke husker hvordan ordene uttales eller hvorfor jeg i det hele tatt skulle si noe.
Jeg må snart bare resignere. Finne meg en eller annen bjørnemor som vil ta seg inn i hiet sitt. Finne meg til rette i pelsen hennes og bli der til en gang uti mai eller juni. Eventuelt tror jeg kanskje det er på tide å flytte til et land der det faktisk er meningen at mennesker skal bo. Et land med dagslys og kanskje snev av varme. Et land uten årstider som hyler av latter mens de observerer hvordan folket går fra oppegående mennesker til siklende ammøber som kryper rundt med tomme blikk.

Jeg trenger å finne igjen hjernekapasiteten min og evnen til å være våken en hel dag uten å ville rive av meg armen for å slå meg selv i trynet med den av frustrert trøtthet.

 

5 kommentarer

Ingrid

11.11.2012 kl.21:38

Dagslyslampe! Jeg er som deg hver høst. Begynner i midten til slutten av oktober litt avhengig av været vi har. Men 1,5-2 timer foran dagslyslampa mi hver dag gjør at det går over. Men hopper jeg over noen dager med den, så er jeg i gang med zombie-livet igjen.

Prinsesse Grønn

11.11.2012 kl.22:10

Ingrid: Gud, takk for tipset! Jeg har lyst å grine daglig fordi jeg er så trøtt at jeg bare vil ligge og vugge i fosterstilling. Det er helt grusomt! Kan ikke huske det har vært så ille som dette noen tidligere år. Men nå er det helt forferdelig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og begynner smått å bli desperat...

Alice

12.11.2012 kl.00:35

Når du finner igjen den kapasiteten vil du dele pittelitt med meg, pleeeeaaaase???? ,-) Kunne vært meg du skrev om og vi har da fremdeles noen timer med godt dagslys her lengre sør. Det gjør vel ikke nytten gjennom stuevinduet, tenker jeg.

Du er flink som holder hjulene i gang tross alt (du ikke husker også.... ;-) Stå på jente - du er forbildet mitt vettu, vennen!!!!!!

PS! Håper du får deg en slik lampe og at det vil hjelpe på det store vinterdepresjonsdyret som truer den herlige gløden din.

Varme klemmer fra madammen i sofaredet :-)

Alice

12.11.2012 kl.00:39

PSPS! Vet ikke hvem som puttet inn den pekereklamen i kommentaren min, men ikke klikk for min del. Jeg fordrar ikke dette tullet som stikker hodet sitt frem over alt på nettet for tiden. DS (som i forrige innlegg ;-) (og der dukket det opp en i denne også. Baskade greier altså.......

Prinsesse Grønn

13.11.2012 kl.22:49

Alice: Jeg skal definitivt dele en eventuell hemmelighet om jeg finner noen vidunderkur mot det denne høsten er i gang med å gjøre mot meg. Noen depresjon lar jeg det ikke bli. Det kan jeg bare ikke tillate. Jeg er for glad i meg selv til det. :) Men på en måte er det godt å høre at jeg ikke er alene.
Du er fantastisk. <3
Og sånne popupgreier bryr jeg meg ikke om. Jeg vet du bare poster kommentaren din her. Ikke noe reklametull.
Klem!

Skriv en ny kommentar

hits