Vind. Vind. Vind. Og lykke.

Vinden røsker i veggene. I kastene føles det nesten som om vinduene skal suges ut og vekk. Det er hardbarka og brutale krefter som herjer.
Naturen knytter nevene. En kamp mellom elementene utspinner seg rett utenfor husets fire vegger. Og huset blir fanget midt i bokseringen. Man blir svært liten når krefter man ikke rår over viser sin råhet. Det er nok best å holde seg innendørs i kveld. Med lukkede vindu. Tente lys. God mat. Tøfler på. Varme i stua.
Vi kan ikke stenge naturkreftene helt ute. De kan nemlig ikke overdøves når de dundrer nevene sine i veggene og brøler i vinduene. Men det er greit.
Vi kan da dele kvelden med vindens kampvilje. Så lenge vi ikke må ut i den. Så lenge vi ikke må kjempe mot. For den kampen er jeg i kveld sikker på at vi ville tapt.
Man må respektere elementene.
Tidligere i dag var det roligere ute. Joda, det rusket godt i kroppen da jeg gikk en tur i formiddag, men så deilig å føle at man lever!
Kinnene mine var røde og stive av de kalde vindkyssene. Men jeg smilte. Og jeg kjente på lykken.
Vinden. Lykken. Hånd i hånd. God helg.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits