Valnesfjord Helsesportssenter.



Dette er den siste kvelden min her på Valnesfjord Helsesportssenter. Så merkelig å tenke på at jeg har vært her i nesten fire hele uker. 
Disse fire ukene har bare rast avgårde. Og jeg er sikker på at jeg har vært innom hele spekteret av følelser mens jeg har vært her.
Det har vært dager der lykken har boblet i hele meg. Og det har vært dager jeg har grått meg bittert gjennom. 
Men selv om formen har vært varierende så har jeg hele tiden følt meg sett og ivaretatt. Av mennesker som skjønner MIN situasjon. Som forstår hvordan det er å leve med kroniske smerter. Mennsker som skjønner hvorfor man en dag er i relativt fin form, mens man den neste er helt i kjelleren. Det har vært godt. Å føle at man ikke er aleine. At noen ser meg og hører meg og lar meg være meg.



Jeg har lært masse om meg selv - både fysisk og psykisk. Selv om det tidvis harr vært svært tøffe tak så føler jeg meg så mye sterkere nå enn da jeg kom hit.
Jeg har fått prøve nye ting! Ting jeg ikke trodde jeg kom til å prøve, som for eksempel frisbeegolf og bueskyting. Begge deler var utrolig morsomt:







Jeg innrømmer at jeg var skeptisk før jeg kom hit. Jeg visste jeg skulle til ingenmannsland. Og at jeg skulle være her med masse folk jeg ikke kjente. Jeg visste det ville bli hardkjør. Og jeg grua meg som bare det. Men jeg innrømmer også at opplevelsene og menneskene her har imponert meg og satt svært positive spor i meg.
I tillegg har jo dette stedet vært et mekka for meg som elsker naturen og som har store problemer når det gjelder å begrense fotografering av nettopp naturen. Så jeg har knipset enormt med bilder. Det er så vakkert her at jeg har vært mer enn litt betatt til tider. Faktisk tror jeg at jeg kjenner små stikk av forelskelse når jeg ser tilbake på de fine turene jeg har hatt i nærområdet:











Tiden her har bydd på ulike utfordringer. Jeg har måttet kjenne på smerter som har vært så jævlige at jeg virkelig har fått kjenne på at det eneste valget jeg hadde var å være sterk. Jeg har grått, jeg har bannet, jeg har ønsket hele verden til helvete, jeg har kjempet, jeg har bitt tennene sammen - og jeg har kommet ut igjen på andre siden, med det meste av vettet i behold. Men selv på de dagene der kroppen har herjet villmann og jeg virkelig har fått kjent på hva fanden har å tilby så har jeg kommet meg ut. Eller jeg har vært i aktivitet innendørs. Så får det være at man går rundt med gråteøyne og ser ut som man er en nittito år gammel beinskjør kjerring gjemt i en tjuesyv år gammel kropp:



Jeg har oppdaget at jeg kan mer enn jeg tror. Kanskje kan jeg mer enn jeg burde også. Hovedproblemet mitt har vært å finne en balanse. Hodet mitt vil så utrolig mye mer enn det kroppen klarer. Så ryggen har med jevne mellomrom smelt meg i bakken som en sinnsykt sterk påminner om at nok er nok. Jeg er nødt til å ta tak i dette. Jeg må rett og slett bli flinkere å lytte til kroppen min. Det er ikke godt nok at jeg har en vilje av stål og er sta som en okse. Det holder ikke når den fysiske jeg må lide for det hver eneste gang.

Det har vært mye trening. Til tider helt ekstremt mye trening. Jeg har hatt vondt i muskler jeg ikke ante eksisterte. Og jeg har fått være med på masse morsomme treningsøkter, både kondisjonstrening, styrketrening og reinspikka lek. Det har vært variert. Og det har vært mulig å gjøre ting individuelt om dagsformen har vært litt på villspor.

Alt i alt har dette vært fire uker jeg aldri ville byttet bort. Fire uker som har gitt meg mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har møtt mennesker jeg vil bære med meg i hjertet mitt. Og jeg går ut herfra i morgen, vel vitende om at jeg nå er på god vei til å bli den beste meg jeg kan være. Dette var det pushet jeg trengte. Om enn så vondt og kronglete det har vært å komme meg gjennom dette så har jeg det nå bra. Jeg står støtt i meg selv og vet hva jeg vil. Takk, Valnesfjord - for alle erfaringene. På godt og vondt. 



4 kommentarer

Rebella

19.10.2012 kl.04:12

Jeg smiler stort:D Råe deg!

littespelid

19.10.2012 kl.08:39

:-D

Det er jo bare helt superdupert

Prinsesse Grønn

19.10.2012 kl.21:40

Rebella: Takk, fina! <3

Prinsesse Grønn

19.10.2012 kl.21:41

littespelid: Ja, jeg er veldig fornøyd, og ikke minst stolt av meg selv!

Skriv en ny kommentar

hits