Tragikomisk og uendelig vondt.



Dette er på kanten til komisk. Det vil si, hadde det ikke vært så inni gamperæva vondt så kunne det sikkert vært litt festlig. 
Her skriver jeg om hvor bra jeg har det. Hvor mye jeg jobber for å takle smertene. At jeg ikke lar smertene definere eller hindre meg. 

Så får jeg såvidt snudd meg før jeg går på smellen over alle smeller.

Jeg våknet i dag tidlig og skjønte rimelig kjapt at dagen var en tapt sak. Smertene var plassert på hver ledige plass i kroppen fra hårfestet på hodet til tåneglene mine. Sånn cirka. For sånn føles det igrunnen. Når smertene kryper oppover skalaen så kjennes det også som om den sprer seg. Selv om det er ryggsmerter jeg har så er det ikke bare ryggen jeg kjenner ubehaget og smertene når helvete er løst. Neida. Da går hoftene i streik. Med seg tar de beina mine. Kvalmen banker på. Med svimmelheten på slep. Og dagens bonus? Fingre og tær som med jevne mellomrom dovnet bort. 
Dette var en dag hentet rett ut fra de mørkeste krokene av helvete. 

Jeg stavret meg stivt og krokbøyd til frokost. Uten noen sjans i havet til å skjule hva som foregikk i kroppen. Smertene mine var hele meg. Alt ved min framtoning lyste smerter. 
Vanligvis er jeg ganske god på masker. Ikke i dag. Ingen maske i verden hadde hjulpet i dag.

Verre skulle det også bli. Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke husker hele dagen i dag. Jeg har noen hull i hukommelsen. Smertene satt så dypt i meg at jeg tok meg i å falle ut av det som foregikk rundt meg. Ut av samtaler - og inn i en boble. En boble der alt bestod av å holde hodet over vannet, ikke hyle høyt, holde kroppen oppreist, ikke spy, ikke grine, og for all del: IKKE MIST ALL VETT OG FORSTAND.
Jeg mistenker jeg noen ganger i dag har vært på nippet til å miste både det lille vettet jeg har igjen og den frynsete forstanden min. De skalv nok i et hjørne der, langt inni meg. Mens smertefanden brølte gjennom kroppen min. Faktisk måtte det meste vike da smertefanden krever sabla mye tumleplass når han slår til for fulle satans mugger.

Jeg var med på kondisjonstrening. Tenk det. DET hadde jeg ikke gjort om ryggen hadde trasset et annet sted enn her. Selv om pulsen min ikke steg nevneverdig og motstanden på ergosykkelen var lik null så var jeg fortsatt med. Jeg var i bevegelse. Stolt.



Så gikk jeg en tur. To kilometer. En hel time brukte jeg. Det sier vel egentlig det meste. Men jeg gjennomførte. For meg var de to kilometerne Everest. Mitt Everest. Og jeg nådde toppen. Skulle gjerne sagt at jeg gjorde det med et smil, men sannheten er at jeg brøt sammen i gråt da jeg kom inn døra. Da var det nok. Over og ut. 

Dette er en dag jeg slett ikke føler jeg har mestret. Jeg har latt smertene ta over og jeg har bare glidd inn i bakgrunnen. Latt smertene ta den plassen de har krevd. Så har jeg bare observert. Lånt bort kroppen min til smertenes herjinger. Og det har vært greit. Jeg har ikke ønsket å kjempe mot i dag. Det ville endt i katastrofe om jeg ikke hadde lyttet til kroppen min i dag. Om jeg ikke hadde tatt det med ro ville jeg nok fått ødelagt mer enn bare dagen i dag.

I dag har vært en av de verste dagene på lenge. VELDIG lenge. Og jeg håper det er lenge til neste gang.

Men jeg har lyspunkter å trekke fram i dag også:

- Jeg har tatt nydelige høstbilder:



- Jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg her som oppriktig bryr seg om at jeg har det bra.
- Denne sangen er så vakker at jeg ikke får nok:

- Jeg hadde en lang og fin samtale med mammaen min i kveld. (Mamma er best i test. <3)
- Pappaen min ringte for å høre hvordan jeg har det. <3
- Jeg har en kjæreste som elsker meg. Og som jeg også elsker. Høyt. Veldig høyt. <3
- Naturen rundt her er så vakker at den nesten forhekser meg litt.
- Nett-tv. Utrolig hvor fint det er med tanketom underholdning når man trenger å koble ut både kropp og sinn.
- Tanken på at morgendagen blir bedre. 
- Jeg kledde meg i grønt i kveld. Og smilte bredt. Det gjorde kvelden min fin:



Og sist, men slett ikke minst, det faktum at jeg er så djevelsk stolt av egne prestasjoner i dag at jeg nesten sprekker. Jeg klarte å gjøre ting, moderate ting, men likevel ting jeg vanligvis ikke ville klart når smertene er så ekstreme. Jeg var i det. Jeg jobbet meg gjennom en dag som sneglet seg avgårde. En dag som jeg godt kunne vært foruten. Nei, jeg var ikke den sprudlende meg som jeg ofte er. Jeg møtte ikke verden med et smil. Jeg gikk ikke på med alt jeg hadde. Men jeg kom meg gjennom en dag som tok pusten fra meg fordi den var så ekstrem. Så jeg er litt verdensmester i dag.
Iallefall føler jeg meg som en. 

4 kommentarer

Rebella

05.10.2012 kl.01:05

Med mine egne smerter kan jeg likevel ikke komme en brøkdel i nærheten av å virkelig forstå hvor inn i granskauen dypt du sitter i smertehelvetet ditt, men det gjør meg helt fra meg på dine vegne, jeg blir så opprørt:O Og oppi alt er jeg så GLAD for at du evner å være stolt over det du klarer, for herlighet, det er MYE - det ER det! Jeg vet ikke hva jeg skal si som kan gjøre det ene eller det andre fra eller til, det er vanskelig å sette ord på det, men åh, vit at jeg er knallstolt av deg, du er en stor inspirasjonskilde♥ Det kan du i hvert fall vite og det håper jeg du kan føle:)

Eva

05.10.2012 kl.01:25

Du er den tøffeste jeg veit om i hele verden <3

Prinsesse Grønn

05.10.2012 kl.12:37

Rebella: HELDIGVIS og bank i bordet så har jeg det langt fra så ille som gårsdagen var til vanlig. Jeg har vondt - ja, men ikke så vondt at jeg skulle ønske jeg ble avliva. Det skjer bare en sjelden gang. I går var en sånn gang. Og det kjenner jeg enda i dag. At dette var mer enn kroppen min taklet. Jeg er så utslitt nå at jeg bare vil sove. Etter mange år har jeg lært meg å fokusere på det som er positivt, selv midt i all jævelskapen. Men jeg er ikke noe overmenneske. På dager som i går er jeg slett ikke en sprudlende solstråle som danser meg gjennom smerten. Det har jeg ikke kapasitet til. Men jeg kan være stolt uansett. Stolt for at jeg greier NOE, selv når skrotten er vrak. Du er bare fantastisk - blir alltid så glad av ordene dine. <3

Prinsesse Grønn

05.10.2012 kl.12:38

Eva: Åh, ikke si sånn da. <3 Så god du er. Vakre du. <3

Skriv en ny kommentar

hits