Mobbing.

Jeg ble litt inspirert da jeg var innom bloggen til en svært god blogger. Leste dette innlegget: Bare gå forbi.
Her er mine tanker:

Hun stirret på seg selv i speilbildet. Tomme øyne stirret tilbake. Kastet et blikk på klokka. Den velkjente knuten var på plass i magen. Hun skulle ønske hun bare forsvant. At hun bare smeltet sammen til en pøl på gulvet. Som noen kunne moppe opp. Så hun slapp dette. Skolen.
Hun ser dem. På lang avstand. Panisk vet hun at det ikke finnes noen annen vei å gå. Hun kan ikke snu. Hun må jo på skolen. Og dermed må hun også forbi dem. Hun stålsetter seg. Knytter hendene så hardt at neglene borrer seg inn i håndflaten. Kommentarene kommer som forventet. De stikker som små kniver i kroppen hennes. Men hun sier ingenting. Hun svarer ikke. Hun ser bare ned. Går videre. Selv om det er ulidelig vondt. Glad for at det ikke var noen andre som kunne høre det som skjedde. Flau over at hun er alle de stygge tingene de stadig prenter inn i henne.
Hun blir med tiden sint. Veldig sint. Stenger alle ute ved å bygge høye murer rundt seg.
Venner har hun. Faktisk flere. Men mot de som vil henne vondt står hun alene.
Den eneste trøsten er at hun skal bort etter at ungdomsskolen er unnagjort. Langt bort. Men tiden fram til dette snegler seg avgårde. Den ene dagen slår den andre ihjel med vonde ord og ubehagelige øyeblikk.
Hun ser seg i speilet igjen. Ser ikke seg selv. Ser bare alt de sier hun er. Alle de forferdelige tingene. Det er det hun er blitt.





Det tok meg mange år å kvitte meg med følelsen av at jeg var verdiløs. Det tok meg mange år før jeg forstod at de ikke hadde rett i det de sa.
Jeg trengte faktisk hjelp fra en psykiater av ypperste klasse før jeg klarte å innse at jeg var full av gode egenskaper, egenskaper de aldri kunne ta fra meg.
Jeg er ganske sikker på at det er på grunn av dem at jeg ikke fullførte videregående. For tanken på flere år i deres nærvær var så uutholdelig at jeg ble kvalm bare av å tenke på skole.

I voksen alder har jeg ikke møtt de igjen. Eller. Jeg traff en av dem for flere år siden. Han var svært ydmyk og jeg håper på en måte at han var klar over hva han hadde gjort mot meg flere år tidligere.
De andre. De har jeg bare sett på facebook. Jeg er ikke redd de lengre. Men jeg vet med meg selv at minst en av de er et menneske jeg aldri vil klare å tilgi. Han var så full av ondskap overfor meg. Og jeg tror ikke engang han har den fjerneste anelse om hvor mye han ødela meg. Jeg velger å tro at han ikke vet. For om han gjør det så er det nesten verre. Om han bevisst gikk inn for å gjøre livet mitt til et helvete så skremmer det vettet av meg. 

Jeg trodde oppriktig talt at jeg aldri ville finne noen som kunne elske meg. Jeg hadde så liten tro på meg selv at jeg ikke innså hvor bra jeg egentlig er.
Ikke før jeg traff min nåværende kjæreste forstod jeg hvor feil de tok. Hvor mange stygge løgner om meg de fikk meg til å tro på.
Jeg er heldig.
Jeg har det bra nå.
Sårene jeg fikk er leget.
Så heldig er ikke alle.

Når jeg ser meg i speilet nå. Så ser jeg ei søt jente, med flotte øyne, et nydelig smil og en flott utstråling.
Jeg ser ei som ikke har tatt skade av det mobberne utsatte meg for.
Og det. Det viser litt av hvor jævlig sterk jeg egentlig er. 

6 kommentarer

Sverre :)

07.09.2012 kl.19:37

Veldig bra skrevet, Pia! Vi to har vært i samme synkende båt hvor du klarte å berge deg i land og jeg nå er på vei opp fra dypet og tilbake på land selv.

*Kjempegod klem på deg*

Prinsesse Grønn

07.09.2012 kl.21:01

Sverre: Du fortjener å komme på land. Ikke være på noe dyp. Du er flott. Just the way you are. Klem!

Jade

07.09.2012 kl.23:32

Så flott skrevet, Pia. Og det er sant som du sier, du ER ei søt jente med kjempe flott utstråling! :) Du er også kjempe heldig som har en så god kjæreste, og jeg føler med deg i akkurat den fronten. Jeg selv har flere ganger følt meg ukomplett og har opplevd litt mobbing. Men det telles ikke lenger, det er nå det gjelder...vårt liv og vår hverdag som vi deler med den vi elsker og våre andre kjære. :)

Jeg ønsker deg alt godt i livet, Pia! Du er ei herlig jente! :) Klem.

Ingrid

10.09.2012 kl.11:51

Kjenner meg godt igjen i det du skriver her dessverre. De skulle bare visst hvor mye de ødelegger. Takk for kommentaren på bloggen forresten. Den du kommenterte der er fra eksen min som mener at alt galt i livet hans er min skyld.

Prinsesse Grønn

10.09.2012 kl.21:39

Jade: Takk, vakre. Du er så fantastisk flott. Ordene dine betyr mye for meg. Du er ei jente jeg ser veldig opp til. Du har så mye talent, du har en indre ro som gjør at man føler seg vel rundt deg og du er så vakker at du aner det neppe. Du fortjener alt godt, Jade. Klem!

Prinsesse Grønn

10.09.2012 kl.21:40

Ingrid: Det er bare synd at du kjenner deg igjen. Han kan ikke være riktig nagla han der eksen din. For en drittsekk!

Skriv en ny kommentar

hits