Krig mot legekontoret.

Jeg anser meg selv for å være ei ganske grei jente. Jeg lever i troen på at jeg er hyggelig, at jeg er tålmodig og ikke særlig storkrevende.
I hele mitt voksne liv - og hele ungdomstiden min har jeg måttet forholde meg til det norske helsevesen. Mer enn svært mange andre. Jeg har opplevd helsenorge på sitt beste. Men jeg har også blitt møtt av mennesker som aldri - ALDRI - burde fått jobbe med mennesker. Folk som ikke innehar en flik av medmenneskelighet eller omsorg for andre.
Jeg har blitt ganske hardbarka og vet at ting sjeldent faller lett på plass når det er helsevesenet man har med å gjøre. Frustrasjonene har vært mange og store. Og tårene enda flere. Man føler seg rimelig liten og hjelpesløs i møte med mennesker som ser deg på ditt aller svakeste.
Syvende mai i år hadde jeg, saksbehandleren min hos nav og fastlegen min et møte. Et møte for å finne ut av min framtid. Et møte som skulle gjøre dagene mine stabile, forutsigbare, enkle. Så jeg kunne fokusere hundre prosent på meg selv og min egen helse. På møtet kom vi samlet fram til at jeg skulle søke uføretrygd. Det har tatt meg mange år å komme til det punktet at jeg har godtatt at uføretrygd vil være til det beste for meg.
Legen min støttet meg fullt ut i dette og sa at hun skulle få sendt avgårde sin legeerklæring så snart som mulig slik at søkeprosessen skulle gå raskt og smertefritt.
Jeg tenkte ikke mer over dette, visste at det ville ta tid før jeg hørte noe, og overraskelsen var dermed stor da jeg åpnet posten langt ut i juni og oppdaget at nav ikke hadde mottat noe fra legen min ennå. Jeg purret naturlig nok på og håpet dette ville ordne seg. Tida gikk og jeg hørte ikke noe mer. Så mottok jeg i starten av august et nytt brev. Legeerklæringen ble nok en gang etterlyst av nav. Nå var jeg rimelig fortvila da jeg kontaktet legekontoret. De skulle ordne dette så snart som mulig. 17. august sender jeg en sms til legekontoret med spørsmål om erklæringen nå er sendt videre. Dette får jeg beskjed om at den ikke er. Jeg ringer, gråtende, og spør hva som egentlig må til for at de skal gjøre jobben sin? Svaret jeg får er at nok en purring skal legges inn til legen min. Den 20. august sender jeg nok en sms. Denne er per dags dato ikke besvart....
Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Så lenge dette skrivet ikke kommer fram til nav kan de heller ikke gå videre i saken min. Og her sitter jeg. Venter. Føler meg trampa på. Man er ikke mye høy i hatten når man må trygle og be på sine knær for å få andre til å gjøre jobben sin. Og enda blir den ikke gjort.

Dette er ikke første gang jeg har problemer med legekontoret mitt. Jeg har opplevd flere ganger at timene mine blir flytta uten at noen spør meg om det er i orden. Reseptene mine er sjeldent klare når jeg skal hente dem og når jeg ber om å få reseptene snarest har jeg blant annet blitt møtt med "det er ikke mitt problem at du ikke har medisiner, du får klare deg selv, jeg er snart ferdig for dagen uansett..." Jeg har blitt flyttet over til en annen lege, mot min vilje, fordi legen min ikke hadde kapasitet til alle pasientene sine, ikke før jeg gråtende forklarte hvor kompleks saken min var flyttet de meg tilbake.
Beskjeder jeg gir blir ikke gitt videre, papirer forsvinner, resepter som skulle fakses til apoteket har blitt glemt.. Det er minimum fem uker ventetid på å få time hos fastlegen sin.... Jeg kan ramse opp i evigheter.
Jeg har fått nok nå. Så nok at jeg vurderer å bytte legekontor. Selv om det vil innebære en reisetid på flere timer for å komme til legen. Det får så være. Jeg er drittlei av å bli urettferdig behandla av et legekontor som ikke eier respekt for sine pasienter... 

4 kommentarer

Lisbeth

26.08.2012 kl.20:42

Jeg skulle ønske at du slapp å bytte legekontor men det ser ut som det er eneste løsningen.

*forståelsesfull klem*

Prinsesse Grønn

26.08.2012 kl.21:56

Lisbeth: Takk for klemmen, jeg vet du forstår. Er så frustrert og lei. Skulle bare ønske det kunne ordne seg snart.

Ingrid

26.08.2012 kl.22:48

Fysj for en behandling du får der! Sånn skal det jo ikke være. Å vente så lenge på en legeattest er bare slemt mot deg som pasient. Jeg skjønner godt at du vurderer å bytte legesenter. Jeg gjorde det, bytta til et som ligger 20 minutter unna, og jeg angrer ikke i det hele tatt. Håper du får bedre behandling et annet sted, for det fortjener du!

Prinsesse Grønn

07.09.2012 kl.21:00

Ingrid: Her er jeg ikke så heldig at det er snakk om 20 minutter. Her blir det en hel formiddag med reise for å komme med buss til og fra. Men det får være. Nå skal jeg visst få ny fastlege, så får man se om det gjør saken bedre eller verre. Legeerklæringen er endelig på plass. Tre måneder og tre uker etter møtet vi hadde....

Skriv en ny kommentar

hits