Tannpine.

-Håper du får sove godt.
-Det tviler jeg ikke på, absolutt ikke noe problem å sove for tiden. 
-Fint.
-Elsker deg.
-Elsker deg, vennen.

Så ligger jeg der. Stirrer i veggen. Lytter på pusten til samboeren min i det han faller i søvn.
Men jeg finner ikke roen. Jeg har tannverk. Og etterhvert som natten siger inn i rommet blir smertene mer og mer intense. Å sove med tannpine er så og si umulig.
Jeg hører Hurtigruta kommer inn til Brønnøysund. I natt igjen. Ellers er det stille ute.
Jeg trykker litt på telefonen, vrir meg litt. Forsøker å finne en behagelig stilling. Jeg er så sliten. Det går rundt i hodet mitt. Jeg snubler inn i en time med urolig søvn. Så er jeg igjen våken.
Halve overkjeven er full av en labyrint av nerver som skyter på kryss og tvers opp i hodet og ut i tennene.
Frustrsjonen stiger til et nytt nivå. Jeg finner mobilen. Prøver å fokusere.
Sjeldent er jeg så elendig i wordfeud som nå. Jeg finner ikke ord. Hjernen min er sagmugg.
Jeg er bare kroppen min. Jeg er bare følelser. Hele kroppen min ligger spent. Jeg trenger søvn. Drikker litt vann.
Det blåser ute. Samboeren min snorker inn i øret mitt. Jeg dytter lett i han et par ganger. Snorkingen går over i søvntung pust.
Jeg kaster meg rundt. Gir opp telefonen. Prøver å bare være. Jeg sovner. To timer går raskt. Våkner. Utslitt og lei.
Jeg orker ikke mere. Leser nettaviser. Venter på at min bedre halvdel skal våkne så dagen kan begynne.

Det har vært en lang dag. Å gå til frisøren med tannverk som pulserer i hele hodet er langt fra noe jeg anbefaler. Men jeg går. Jeg sitter der. Bleik. Delvis med tårer i øynene.
Jeg er bare et skall full av nerver i hele hodet som slår knuter på seg selv. Det føles som om jeg prøver å dra en altfor trang hjelm nedover hodet mitt. Det presser og river i kroppen.
Aller helst vil jeg hyle som besatt. Men jeg holder kjeft.
Jeg gråter litt når kvelden nok en gang er her. Det blir for mye for meg.
Gruer meg til en mulig ny natt der jeg titter inn i de mørkeste krokene av tilværelsen. Jeg må få sove. Jeg klarer ikke mere smerter. Ikke disse smertene.
Tannpine. Djevelens verk. Eller skaperens rævdårlige spøk. Samme hva. Jeg ville ikke ønske dette for min verste fiende engang. 

Ny natt, nye muligheter. Gi meg ro, kjære smerter! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits