Så er dagen her.

Mine reaksjoner i fjor på denne tiden og i dagene som fulgte:

Kjærligheten vil seire.

Den lyshårede bomberen.

Tanker.

En uke.

Vi sov lenge i dag. Våknet med ro i hjertet. Kjæresten lagde arme riddere til frokost. Jeg har bakt litt.
Vi ser på tvserier og følger innspurten av touren. Jeg spiller litt wordfeud.
Det er en vanlig søndag. 
Jeg har valgt bort minnesendingene. Jeg leser ikke avisene.
For så heldig er jeg.
Jeg kan legge dette bort akkurat nå.
Jeg kan fokusere på andre ting. Alle de jeg elsker er like hel.
Jeg mistet ingen av mine da landet ble snudd på hodet for et lite år siden.



Jeg slipper å bære en sort sorg med meg denne dagen. En sorg som blusser opp fordi det er denne datoen kalenderen viser igjen.
Så mange. Så utrolig mange mistet noen de elsket.
Så ufattelig mange har et tomrom i livet sitt nå. Et tomrom som aldri vil fylles.
For ingen kan erstatte barna som gikk bort. Søstrene, brødrene, kjærestene, mødrene, fedrene. Ingen kan ta deres plass. Stillheten. Sorgen. Smerten. Den vil alltid være der. De som sitter igjen kan ikke velge bort merkedager.
De kan ikke bare gjøre noe annet. Eller. De kan, men det vil aldri ta bort minnene om den dagen, sorgen som fulgte, sjokket og savnet.



Så heldig jeg er. Som kan velge noe annet. Så heldig jeg er som ikke må stå i det med begge beina og hele kroppen.
Så heldig jeg er som kan velge bare bruddstykker av dette. Jeg kan ta inn så lite eller så mye jeg føler jeg makter. Jeg er svært heldig.
Jeg har tent lys i dag. Mange lys. Sommerfugllys, englelys, lys med mening. For meg.
Tankene mine er hos alle de som holder på å gå i stykker av sorg. Tankene mine er hos de som ikke kan fatte at det nok en gang er 22. juli. Dagen som forandret liv. Dagen som forandret landet vårt.
I kveld skal jeg se minnekonserten. Og jeg vet tårene vil ta over. Jeg kjenner meg selv. Det vil gjøre vondt.
Så skal jeg legge meg. I armene til han jeg elsker. Og jeg vil våkne i morgen til en verden full av mennesker som går videre.
Noen med museskritt. Noen med stormskritt. Hånd i hånd med livet.
Livet som treffer oss på godt og vondt.
Livet som er grunnen til at vi holder ut.
Det såre og vakre livet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits