Et brev til den jeg var i 2006.

Hei.



Du har det ganske tft n. ret startet i sorg etter at en ung venn valgte forlate vr verden. Du graver deg stadig dypere inn i et mrke som vil fles som om det sakte omringer deg. Du ser ikke selv at du har masse godt bidra med til de rundt deg. Du ser ikke lsninger, bare problemer og dette lammende og skrekkelige mrket. Du tror ikke det finnes noen utvei. Du tror dette for alltid vil vre deg. Og du er i ferd med godta dette som din vei. Din skjebne. Du roper desperat om hjelp, tror du str alene, men du skjnner ikke at alle dine nre vil hjelpe. De vil s gjerne, men du er blind for det. Du er bde blind og dv.

Du sover utrolig lite. Hver morgen finner du en ny maske du kler p deg. En maske som fr deg gjennom dagene uten katastrofer. Masker som gjr deg enda mer utilgjengelig. Ingen fr komme nr deg. Du lar ingen slippe inn. Men du holder egentlig p eksplodere. Av sinne. Av tomhet. Av sorg. Av alt det vonde som fyller hver celle av kroppen din. Du ville uten blunke ha byttet den psykiske smerten mot noe fysisk. Noe hndfast. Noe du kunne vise verden. Du kan ikke vise verden omkring deg hva som foregr inni deg. Det gr bare ikke. S du brer masker. Du smiler. Du ler. Men inni deg er det tomt.

Du fler ingenting. Du ser deg selv som et skall. Uten innhold. Uten dybde. Som en visnet plante ingen noengang kan f liv i igjen. Du hrer p sanger som er s triste at jeg den dag i dag fr frysninger av hre dem. Fordi jeg vet langt inn i sjelen min hvor mye du kjente deg igjen i tekstene og hvor intenst smertefult det var bre p det du bare p da.




Jeg skulle nske du fikk se et glimt av hva du har i vente. Jeg skulle nske du da ville slippe den altoppslukende tomheten og den hylende smerten du var s full av da. Kanskje ville du sett ting p en annen mte. Kanskje ville du forsttt at livet hadde noe annet p lager for deg.
Du skal enn gjennom store utfordringer. Du skal miste mennesker som betyr ekstremt mye for deg. Faktisk skal du miste hun som fr deg ut av det levende helvetet du n str til halsen i. Om noen r vil ogs hun forlate denne verden og du vil st igjen, maktesls.
Men forskjellen p srgeprosessen er enorm. Denne gangen vil du ikke miste deg selv. Denne gangen er du tusen ganger sterkere. Det du lrer n, n mens denne uroen herjer kroppen din, den vil gi deg styrken du trenger for klare st oppreist senere. Alle utfordringer du mter vil du mte med en fornyet og forsterket tro p deg selv.'

Takk for styrken du brer med deg fra dette. Takk for at du holder ut. Takk for at du aldri gir opp, uansett hvor nr du er gjre nettopp det. Livet er verdt holde fast i.

Og du? Du kommer til mte en mann. Og han elsker deg. Akkurat snn som du er. Du er verdt det. Det er mulig elske deg. Han er her den dag i dag. Og jeg vet at jeg fortjener han og all den gleden livet mitt gir meg. Jeg beundrer deg for at du holder ut. Det er s vondt tenke p at du har det s ubeskrivelig jvlig. Men det blir bedre. Det blir s ufattelig mye bedre...

4 kommentarer

Ingrid

18.07.2012 kl.16:41

fy det her var sterkt Pia. Satt med frysninger jeg. Leit hre at du har hatt det s vondt tidligere, men jeg er veldig glad du har kommet ut av det og blitt til den sterke, vakre jenta du er i dag.

Prinsesse Grnn

18.07.2012 kl.17:38

Ingrid: Livet er godt n. Det har ikke alltid vrt snn. Dette var en tid der livet var skikkelig jvlig. Men jeg er stolt av ha kommet meg gjennom det. Og stolt av den jeg er i dag. :)

Rebella

19.07.2012 kl.06:57

S vakkert, vennen min, og jeg kan virkelig ikke f SAGT hvor uendelig glad jeg er for at du har det s godt idag♥♥♥ YOU'RE A SURVIVOR!

Prinsesse Grnn

19.07.2012 kl.16:45

Rebella: Takk for fine ord, vakre du! <3

Skriv en ny kommentar

hits