Lykke.

Hun smiler for seg selv. Bak mørke solbriller observerer hun verden rundt seg.
En båt putrer sakte utover mot det vesle fjellet med hull i.
Hun kjenner det kiler i magen i det hun ser ned fra toppen av brua.
Vinden rusker i håret hennes.
En stor lastebil raser forbi.
Bakken under henne rister.
Hun føler seg levende.
Over henne flyr to måker.
Det ser ut til at den ene jakter på den andre.
Kanskje er det en slags parringsdans.
En vårflørt mellom fugler.
De leker seg i vinden.
Ligger der oppe og lar vinden ta de med seg.
Hun skulle ønske hun hadde vinger.
Ikke fordi hun har noe behov for å flykte.
Hun trenger ikke å komme seg bort.
Men friheten.
Friheten og vinden under vingene.
Så deilig det må være.
Hun trekker den skarpe luften ned i lungene.
Fylles av en stille ro.
Hun er der hun burde være.
Hun skulle ønske hun kunne reise tilbake.
Til seg selv i en alder av atten.
At hun da kunne sett seg selv i øynene og fortalt at det kommer til å bli bra.
Livet kommer til å fylles av øyeblikkslykke og hun kommer til å føle seg elsket og tilfreds.
Kanskje hadde hun unngått årene hun sleit som verst.
Kanskje hadde hun ikke måttet slite så innmari mye.
Kanskje ville hun ikke plaget seg selv med stygge ord og onde tanker.
Men.
Hun hadde heller ikke vært så sterk den dag i dag.
Hun hadde heller ikke kunnet sett tilbake på alt hun har vært gjennom og vært stolt fra innerst til ytterst for at hun fortsatt står oppreist.
Så stolt at hun kjenner hjertet briste litt.
Vinden er kald, hun fryser litt på fingrene.
Det gjør ingenting.
Hun er så varm på innsiden.
Så varm av glede.
Smilet når helt inn i hjertet.

Fra dette:






Til dette:



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits