Uka som har gått.

Jeg har sett min eneste og flotteste lillebror bli konfirmert. Borgerlig sådan. Så fint at jeg skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake så jeg kunne konfirmert meg borgerlig.
Jeg har brettet bittesmå papirbåter. Med pipe. Brettinga lærte jeg av min snart skoleklare lillesøster. Hun har lærerpotensiale. 
Jeg har ledd hånlig inni meg over uttalelsen om at folk som tjener tre hundre tusen kroner er fattige. FATTIGE. Verden er stein hakke gal.

Jeg har vært på skoleforestilling der alle skulle sitte på gulvet. Bortsett fra de med ryggproblemer, altså de over seksti. Ikke mine ord. Men beskjeden var klar. Og jeg satte meg pent på gulvet.
Jeg hadde siste eksamen for en uke siden. Nynorsk. Jeg var så lykkelig da jeg var ferdig at jeg sjeldent har vært så glad for å ha ører. Takket være de smilte jeg iallefall ikke rundt hele hodet mitt.

Jeg har ledd med min nydelige lillesøster som noe brått oppdaget at det faktisk ER strøm i gjerdene rundt grisebingen. 
Jeg har fått nye smerter. I hoftene. Sånne svært ublide og slett ikke velkomne smerter. Av og til vurderer jeg bare å få kroppen kondemnert.
Jeg har kjent mye på hvor stolt jeg er av at jeg får være storesøster til så fine mennesker. Heldig, det er det jeg er.
Jeg har innsett nok en gang at borte er svært bra, men hjemme er uten tvil best. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits