Bestemorminner.

Igr da jeg gikk runden min rundt vannet ved flyplassen kom jeg til tenke p barndommen min. Mer spesifikt, turene p hytta til bestemor da jeg var liten. Det som fikk meg inn p de tankebaner var den store Knerten som befinner seg like ved stien der jeg gr. Knerten er like stor som en fullvoksen mann og han crawler elegant p plassen sin like utenfor gjerdene til flyplassen. Der hilser han p travle turgere som kanskje ikke har lagt merke til han, der tar han i mot de som lander p flyplassen og vinker farvel til de som skal andre steder.

Bestemor var mester i finne p historier og spennende pfunn for oss barnebarn. Hun hadde en dam full av rumpetroll som vi ivrig fanget. P lrdager fikk vi godteri, men for f godteriet mtte vi flge en trd. Hun hadde strekt ut et garnnste, rundt trr, under stoler, gjennom vindu - det var s gy g p jakt!
Vi dusjet i regnet og vi gikk tur p isen for legge ret mot den kalde isen og hre bekken klukke langt under der.
I skogen like ved hytta bodde det en stor familie med mosetusser. Vi mtte hviske og g stille nr vi nrmet oss mosetussene for ikke skremme dem. De var jo s sm og lettskremte!
Og best av alt. Vi hadde et rumpetre. Rumpetreet mtte beskes hver gang vi var p hytta. Med oss hadde vi dopapir, klar for trke rumpa til dette fantastiske rumpetreet.

Jeg elsker at naturen tar form og blir en salig blanding av barnlig fantasi og bestemors fantastiske fortellerevne. Og jeg liker tanken p at jeg fortsatt er pen for at trr kan bli til en fullvoksen Knerten og at det fles helt naturlig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits