Voksne tanker og voksen uke.



Nok en uke er over. Jeg har vrt i Bod, innlagt p sykehushotellet en natt. Blitt underskt av dyktige mennesker som var oppriktig lei seg for at de ikke kunne gjre noe for fikse meg.
Jeg vet med meg selv at jeg har blitt klart sterkere psykisk de siste rene og at jeg n tenker p en helt annen mte enn tidligere nr det kommer til smertene jeg sliter med og hvilke framtidsutsikter jeg har.
Jeg tror ikke lengre p noen mirakelkur. Jeg tror ikke det plutselig dukker opp noe eller noen som kan gjre meg bra igjen. Egentlig, innerst inne, tror jeg dette er noe jeg m leve med resten av livet. Og til tider kan jeg fle at det er ok. At det er noe jeg takler. Bare det er mer enn jeg turte KJENNE p for noen r siden. Da var tanken p leve snn som dette til jeg ble gammel s uutholdelig at jeg egentlig vurderte om jeg kanskje bare skulle legge inn rene.
N har jeg fortsatt tanker som fr meg til undre p om jeg klarer leve et helt liv med smerter, om jeg er tff og sterk nok, om det er verdt det. Men de tankene fr ikke sl rot - slik de fikk fr. N er de der bare i korte blaff. Og det m nesten vre lov nr man sliter med smerter daglig. Det er vel normalt at ikke alle dager er like enkle vre positivt innstilt til da...

I dag kom kvitteringen min i posten p at jeg har betalt inn eksamensavgift i fagene jeg holder p med. Jeg er rett og slett litt imponert over meg selv. Forelbig har ikke angsten grepet tak i meg, selv om det stadig gr mer opp for meg at jeg frivillig utsetter meg for eksamener jeg strengt tatt ikke M ta n. Hadde noen sagt jeg kom til gjre dette for et par r siden s hadde jeg ledd RTT av dem. Det har vrt s fjernt for meg starte med skole igjen. Jevnt over har skole vrt full av ubehagelige opplevelser for meg. S motivasjonen har ikke vrt p topp for starte opp igjen. N er jo situasjonen en annen i og med at jeg n tar fag som privatist og dermed ikke FYSISK er p skolen. Men likevel har jeg liksom ikke hatt helt troen p meg selv. N derimot, n er troen tilstede - jeg liker det snn.

Det er s rart nr det plutselig gr opp for meg at jeg er voksen. At livet og tankene mine dreier seg om voksne og viktige ting. At det er jeg som bestemmer, at mine meninger betyr noe i den store sammenhengen i MITT liv. Det er egentlig ganske flott, uansett hvor skummelt det er.

"Og midt p natten vknet jeg.
Lamsltt av tanken p at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg."
-Tatt av kvinnen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits