Uvant og følsomt.


Jeg går rundt med følelsene på utsiden av kroppen. Et lite streif på feil sted til feil tid og jeg oppløses i tårer. Så rart det er at det er så vanskelig å løsrive seg fra tradisjoner. Det føles merkelig likt sorg. Jeg gråter hjertet mitt sårt og ømt av tanken på å reise fra mine kjære før julen setter inn. Samtidig gleder jeg meg stort til jul sammen med pappa og familien. Tjuefem år er det siden jeg sist feiret jul med pappa. Nå er det på tide å gjøre det igjen.

Men uansett hvor mye jeg gleder meg, hvor mye jeg vil dette, så er det faktisk vondt. Jeg gruer meg ekstremt til å vinke farvel på flyplassen i morgen, men er glad det ikke er mamma som kjører meg dit - hadde det vært henne tror jeg de måtte tørket meg opp fra gulvet med en mopp.
Det blir en fin jul. Jeg vet det i hele meg. Jeg gleder meg. Jeg kjenner på hvor fint og godt det skal bli å være sammen med alle de fine menneskene jeg er så glad i. Og jeg vet minnene som jeg får ta med meg fra denne julefeiringen vil være spesielle. Nye tradisjoner vil kanskje slå små røtter.
Jeg er så heldig som har så mange flotte mennesker i livet mitt. Jeg er så heldig som kan føle meg dratt i flere retninger mellom mennesker jeg er glade i, mennesker som er glade i meg. Jeg er kjempeheldig. Og tårene jeg feller nå, de felles med et hjerte stappfull av kjærlighet og omsorg.
Jeg vil bare glede alle. Jeg vil holde fast ved det samme gamle. Jeg vil lage nye tradisjoner, skape nye juleminner og muligheter for senere feiringer. Jeg vet det er et luksusproblem. At slett ikke alle er så heldige at de har mange rundt seg som de kan feire jul med. Ikke alle er så heldige at de har mange nære og kjære som de er glade i og som også er glade i dem. Jeg er heldig. Men jeg føler meg som en skjelvende klump med for mange følelser. Denne julen blir ikke som tidligere juler.
Jeg må bare venne meg til tanken på nettopp dette.
Forhåpentligvis får jeg snart til å holde følelsene i sjakk også. Jula blir fin. Uten tvil.

2 kommentarer

Mariann

18.12.2011 kl.12:16

Åå, jeg skjønner deg så godt!! :( Vår familie har ekstremt sterke juletradisjoner, vi er alltid sammen alle sammen, på moren min sin side, og brødrene mine. Selv etter at vi barna ble voksne og fikk partnere, var jula alltid i barndomshjemmet mitt. Nå går tiden, vi blir for mange, både jeg og brødrene mine har barn, vi har partnere som også vil feire jul med sine egne. Onklene og tantene mine begynte å feire jul for seg selv, og også jeg måtte begynne å reise langt for å tilbringe hele jul og nyttår i Tromsø. Det er jo sånn det må være, jeg vet jo det, og det er kjempekoselig å være i Tromsø. Men samtidig vet jeg at noen mangler hjemme hos mamma og pappa, og det er vanskelig for meg. Man skulle kunne være to steder samtidig! :(

Prinsesse Grønn

19.12.2011 kl.16:16

Mariann: Isj, jeg skjønner så altfor godt hva du mener. Nå vet jeg jo fortsatt ikke hvordan det er å feire jul borte fra mamma, men jeg får nå oppleve det i år. Jeg er hos pappa nå, koser meg allerede stort og vet jeg får det fint her. Men likevel gråt jeg da jeg snakka med mamma i telefonen tidligere i år. Det føles litt uvirkelig at jeg ikke er hos henne når jula nærmer seg med stormskritt. Som du sier, man skulle kunne være to steder samtidig, det hadde vært det beste... Men man må jo bare nyte det som nytes kan der man er. Kose seg sammen med de man har rundt seg. <3 Det blir bra. Helt sikkert.

Skriv en ny kommentar

hits