God natt.

Rent sengety. Trtt jente. Klar for krype under kald dyne. Gjre den varm. Sove. Uten uro. Til morgentraffikken lurer seg inn i underbevisstheten. Til morgenflyet strekker p vingene. Jeg m som regel veldig tisse nr jeg vkner. Men s vkner jeg ti-tjue minutter fr klokka til kjresten signaliserer at han m opp. Og jeg blir liggende. Hrer p pusten hans. Nyter de stille morgenminuttene. Jeg kan tisse nr klokka ringer. Kjresten trenger den svnen han kan f. Han jobber jo s mye.
Jeg jobber ikke. Jeg kan egentlig sove lenge. Lenge. Jeg burde sove lenge, s trtt og utenfor meg selv som jeg er for tiden. Men jeg fr det sjeldent til. Dessuten har jeg en oppgave skrive. En om innvandring. Hvordan skriver man bare litt om innvandring? Og hvor mye er akkurat passe mye?
Jeg krever for mye av meg selv. Jeg vet det. Jeg gr stadige runder med eller eventuelt mot meg selv der. N str jeg bare fast. Jeg orker ikke. Jeg ser p oppgaven ti-femten ganger daglig. Ender opp med se fire episoder Supernatural istedet for skrive. Alt for ikke mtte forholde meg til viktige ting. Jeg fler meg ikke viktig nok inne i hodet mitt. Klarer ikke tenke viktige tanker om viktige tema. Innvandring er viktig. Jeg m jo. P samme mte som jeg m s mye annet i hverdagen. Men s langt det lar seg gjre skyver jeg det hele fra meg.
Morgendagen er jo ikke s langt unna. En morgendag der jeg kan starte om igjen. Med nye fargestifter og en hel bling med blanke eller matte ark.
Kanskje er jeg klar for fornuftige oppgaver og viktige tanker i morgen. Kanskje finner jeg akkurat de ordene jeg trenger for komme i gang. De ordene som innvandring krever av meg.
Men fr det. Fr i morgen skal jeg legge meg. Jeg er nemlig ei trtt jente. Med rent sengety.

4 kommentarer

Mariann

17.11.2011 kl.15:33

S... fint skrevet! Jeg kjenner meg igjen i mye, flelsene omkring alt dette. Rent sengety. Og utsette til i morgen. Og for lite svn :P

Prinsesse Grnn

18.11.2011 kl.22:05

Mariann: Takk. Jeg utsetter litt for mye til i morgen for tiden. Men svn fr jeg stort sett en del av. Jeg bare er litt surrete. Og litt borte vekk. :p Jeg skylder p mrket. Alltid.

Carina

01.12.2011 kl.20:47

Hei Pia! S fint skrevet. Kjenner meg igjen i det du skriver..om ikke fle seg viktig inni seg. Det var i grunn slik jeg startet blogge. Etter ha mistet skrivelysten, og evnen, fullstendig gjennom studiene..merket jeg plutselig at det var godt skrive om akkurat det jeg ville (les:meg selv). Takk for kommentar inne hos meg! Jeg er glad jeg fant deg:)

Prinsesse Grnn

03.12.2011 kl.18:25

Carina: Jeg startet vel i utgangspunktet bloggingen fordi jeg trengte en plattform der jeg stod fritt til dele det JEG ville dele. Mtte f satt en del tanker i system. Takk for at du fant meg. Er en re at folk som er gode i skrivekunsten stikker innom. :)

Skriv en ny kommentar

hits