Punktering. I hodet.

Det er en kortslutning mellom kroppen og hodet. Noe stemmer ikke.
Men jeg fr ikke satt fingeren p det. Man kan ikke sette fingeren p noe som ikke er innen rekkevidde.
Jeg tror jeg er angrepet av mrketiden.
Det har rett og slett blitt for mye for kroppen. Eller kanskje for hodet? Mye mulig begge deler er skadevirkende.
Jeg vet ikke. Ikke tror jeg at jeg orker tenke s mye p det heller.
Hvem faen er det hstjvelen tror han er?
Hva gir det forbaska mrket rett til trekke ned rullegardinen inni hodet mitt?
Jeg fler meg som en kalkun. En kalkun med meget begrenset hjernekapasitet. Og at omverdenen forventer at kalkunhodet mitt skal tenke store tanker.
At det kreves at den bittelille kalkunhjernen min skal lse all verdens problemer.
Jeg syns det er for mye. Alt er litt for mye. S jeg trekker meg unna. Unna verden. Jeg orker bare ikke. Ikke n. Ikke s lenge hjernen min hungrer etter energi og leter febrilsk etter koblingen som forteller kroppen at den kan leve litt igjen.
S til da gr jeg rundt i en slags ds.
Egentlig gr jeg ikke s mye heller. Jeg ligger. Som en punktert ball.
Sliten.
Venter p finne energi og overskudd.
M bare venne meg til mrket og finne lysbryteren inni hodet.
Det tar den tiden det tar.
Jeg dilter bare etter s lenge.

4 kommentarer

En Vintage Drm

16.11.2011 kl.13:15

Hei Pia!! S herlig og akk s sant dikt! Kjenner meg fullstendig igjen, har hanket og diltet i snart ett og halvt r etter en smell. Men heldigvis (selv om vi gr inn i en mrk tid) klarer jeg se lys i enden, energien er p vei tilbake, sammen med humret og det fle ekte glede og liv i kroppen. Fikk lyst til legge det ut p bloggen min, for jeg har ikke sagt noe om dette p siden min, men har litt lyst for n er jeg over det verste (tror jeg) .. og nye planer er lagt for framtiden. Jeg skal selvflgelig linke tilbake til din side, jeg syntes du har skrevet masse flott her, og det er artig lese det og, det er viktig at man kan trekke litt p smilebndet ogs.. klem fra meg til deg Pia! Du virker som er herlig og artig jente.. :)

Prinsesse Grnn

16.11.2011 kl.15:28

En Vintage Drm: For en flott hilsen f. Dette gjorde meg veldig glad. :) Det er klart du fr dele det jeg skriver, bare hyggelig hre at noen liker det jeg pludrer ned p maskinen min. :) Jeg fler jeg er litt opp og ned for tiden. I det ene yeblikket sprudler jeg med overskudd og energi, men i det neste krasjlander jeg med full styrke. Det er en merkelig tid. Men jeg vet jo at det gr seg til. Og jeg hper ting ordner seg for din del ogs. :)

Pia

16.11.2011 kl.20:58

Ha ha, det skjer ofte at det blir en kortslutning mellom hjerne og kropp. Eller ihvertfall en feilkobling. N er vi jo midt i november, om litt over en mned snur sola! Tenk p det,du! (Ikke at det hjelper, men...)

Prinsesse Grnn

16.11.2011 kl.21:03

Pia: Jeg vil ikke tenke p det! Ikke at det spiller srlig rolle uansett. Her ser jeg vel sola snn cirka en-to ganger i mneden ret rundt. Og n er det s dryt at det gr fra bekmrkt til skumring til bekmrkt igjen. Og snn gr dagene. Blnissene har den jvla bltimen sin hele dagen. Heldige fkkers. Jeg fler meg litt som en generell feilkobling for tiden, men det gr seg nok til. Snn i april en gang. :p

Skriv en ny kommentar

hits