Punktering. I hodet.

Det er en kortslutning mellom kroppen og hodet. Noe stemmer ikke.
Men jeg får ikke satt fingeren på det. Man kan ikke sette fingeren på noe som ikke er innen rekkevidde.
Jeg tror jeg er angrepet av mørketiden.
Det har rett og slett blitt for mye for kroppen. Eller kanskje for hodet? Mye mulig begge deler er skadevirkende.
Jeg vet ikke. Ikke tror jeg at jeg orker å tenke så mye på det heller.
Hvem faen er det høstjævelen tror han er?
Hva gir det forbaska mørket rett til å trekke ned rullegardinen inni hodet mitt?
Jeg føler meg som en kalkun. En kalkun med meget begrenset hjernekapasitet. Og at omverdenen forventer at kalkunhodet mitt skal tenke store tanker.
At det kreves at den bittelille kalkunhjernen min skal løse all verdens problemer.
Jeg syns det er for mye. Alt er litt for mye. Så jeg trekker meg unna. Unna verden. Jeg orker bare ikke. Ikke nå. Ikke så lenge hjernen min hungrer etter energi og leter febrilsk etter koblingen som forteller kroppen at den kan leve litt igjen.
Så til da går jeg rundt i en slags døs.
Egentlig går jeg ikke så mye heller. Jeg ligger. Som en punktert ball.
Sliten.
Venter på å finne energi og overskudd.
Må bare venne meg til mørket og finne lysbryteren inni hodet.
Det tar den tiden det tar.
Jeg dilter bare etter så lenge. 

4 kommentarer

En Vintage Drøm

16.11.2011 kl.13:15

Hei Pia!! SÅ herlig og akk så sant dikt! Kjenner meg fullstendig igjen, har hanket og diltet i snart ett og halvt år etter en smell. Men heldigvis (selv om vi går inn i en mørk tid) klarer jeg å se lys i enden, energien er på vei tilbake, sammen med humøret og det å føle ekte glede og liv i kroppen. Fikk lyst til å legge det ut på bloggen min, for jeg har ikke sagt noe om dette på siden min, men har litt lyst for nå er jeg over det verste (tror jeg) .. og nye planer er lagt for framtiden. Jeg skal selvfølgelig linke tilbake til din side, jeg syntes du har skrevet masse flott her, og det er artig å lese det og, det er viktig at man kan trekke litt på smilebåndet også.. klem fra meg til deg Pia! Du virker som er herlig og artig jente.. :)

Prinsesse Grønn

16.11.2011 kl.15:28

En Vintage Drøm: For en flott hilsen å få. Dette gjorde meg veldig glad. :) Det er klart du får dele det jeg skriver, bare hyggelig å høre at noen liker det jeg pludrer ned på maskinen min. :) Jeg føler jeg er litt opp og ned for tiden. I det ene øyeblikket sprudler jeg med overskudd og energi, men i det neste krasjlander jeg med full styrke. Det er en merkelig tid. Men jeg vet jo at det går seg til. Og jeg håper ting ordner seg for din del også. :)

Pia

16.11.2011 kl.20:58

Ha ha, det skjer ofte at det blir en kortslutning mellom hjerne og kropp. Eller ihvertfall en feilkobling. Nå er vi jo midt i november, om litt over en måned snur sola! Tenk på det,du! (Ikke at det hjelper, men...)

Prinsesse Grønn

16.11.2011 kl.21:03

Pia: Jeg vil ikke tenke på det! Ikke at det spiller særlig rolle uansett. Her ser jeg vel sola sånn cirka en-to ganger i måneden året rundt. Og nå er det så drøyt at det går fra bekmørkt til skumring til bekmørkt igjen. Og sånn går dagene. Blånissene har den jævla blåtimen sin hele dagen. Heldige føkkers. Jeg føler meg litt som en generell feilkobling for tiden, men det går seg nok til. Sånn i april en gang. :p

Skriv en ny kommentar

hits