Kulde+Meg=Nei.



Jeg er merkelig satt sammen. Fra r til r glemmer jeg hvor mye jeg oppriktig talt hater kulde. Jeg kan ikke fordra fryse. Likevel er hsten noe jeg romantiserer i hodet mitt og tenker p som en renspikka sjarmrrstid.
Men da glemmer jeg som sagt det faktum at jeg og kulde gr like godt sammen som en snball p ferie i helvete.
Vi bor i en leilighet som er cirka like godt isolert som en sil og i en by som egentlig burde hatt vind i byvpenet. Dette gjr at jeg bor i ullsokker, ullgenser og har pelspledd i nrheten hele hsten, vinteren og vren.
S sniker sommeren seg innp og forfrer meg til glemme at jeg fryser. Til glemme hvor ubehagelig det er fryse s man har gsehud p skjelettet. Og jeg lar meg forfre.
Jeg sletter hukommelsen. Jeg gleder meg til hst, til farger, til mrket, til vinden som uler i veggene. Jeg blir som en liten unge og kan omtrent ikke vente til snen dekker landskapet.
Og jeg kan nesten ikke vente til jeg kan hre nevnte sn knase under skoene mine.
Problemet er egentlig bare kulda. Jeg hater fryse. Men jeg nekter gi opp mitt kjrlighetsforhold til bde hst og vinter. S jeg fr vel belage meg p tilbringe de neste mnedene innpakket i tepper, ullsokker, store gensere og med s mange levende lys at jeg like gjerne kunne tent bl midt p stuegulvet.

2 kommentarer

Trude

16.09.2011 kl.10:57

h, s bra skrevve! aakkorat snn og fle det! :p nordlending ska man absolutt vr, men fy faen man blir lei i stytan nr det e 5. mneden med iisende kulde

Prinsesse Grnn

16.09.2011 kl.21:36

Trude: Ja, det e rart med det der. Finnmarking p min hals, eeeelske kulde, mrke og hele pakka, men hate frys mer og mer for hvert r som gr. ;) Fantastiske skapninga, det e det man e. :p

Skriv en ny kommentar

hits