Å bli sett.



Jeg møtte en som forstod. Det var nesten så jeg måtte klype meg i armen da jeg trippet lykkelig ut av legekontoret. Uka som har gått har vært preget av tårer, fortvilelse, skuffelse og sinne. 

Jeg har blitt møtt av mennesker totalt blottet for forståelse og medmenneskelighet. Om det ikke var fordi jeg allerede er så kjent med deres mønster, så kjent at jeg gruer meg hver gang jeg må i kontakt med dem så hadde jeg blitt sjokkert. Nå blir jeg ikke engang overrasket.
Det er så bittert og vondt at man må kjempe med alt man er verdt for å få det man faktisk har krav på. At man må være så usannsynlig sterk for å kjempe en kamp som egentlig skal være unødvendig.
Jeg er i manges øyne en lost case. De ser meg bare for en som alltid vil gå som nå. En det ikke er vits å gjøre så mye for, jeg vil uansett ende opp uføretrygda, proppa full av smertestillende og som en rutinepasient det ikke er noe poeng i å ha håp for. Jeg har stått lenge på stedet hvil. Jeg har bare unngått å smelle inn i murvegger når jeg har blitt holdt igjen av mennesker rundt meg.
Jeg hater å måtte tigge etter hjelp. Jeg har en dårlig rygg, ikke en dårlig hjerne. Jeg sitter ikke hjemme som noen grønnsak, jeg blir både trist og såret når jeg blir møtt på respektløse måter av de som får betalt for å skulle gjøre tilværelsen litt bedre for de som uheldigvis har helseproblemer.
Da er det så deilig når man møter en virvelvind. En god og varm og effektiv dame som ikke fatter og begriper hvorfor jeg er satt i den båsen jeg så tydeligvis er plassert i. Et rivjern av ei dame som tar tak i ting. Som sender henvisninger både hit og dit. Som gjør meg trygg. EN. SOM. ENDELIG. SER. MEG. 
Noen ganger er til og med jeg heldig. Og det gjør at sola varmer litt ekstra, fargene er litt skarpere, livet er litt bedre.
Og uansett hvor mange ganger jeg klyper meg selv så våkner jeg ikke, det er nemlig ikke en drøm.
Tårer som har vært uttrykk for fortvilelse og følelsen av svik tar nå plass i følelsen av å bli hørt, sett og respektert. Hurra! 

4 kommentarer

Nanna

05.09.2011 kl.01:27

*liker* Det gjør meg glad på dine vegne bia mi:*

Prinsesse Grønn

05.09.2011 kl.10:21

Nanna: Det gjør meg glad at du titter innom bloggen min. <3 ;*

Mariann

09.09.2011 kl.15:45

Dette gjorde meg varm om hjertet å lese!! <3

Prinsesse Grønn

09.09.2011 kl.19:50

Mariann: Det var en fantastisk god opplevelse. Å endelig møte noen som virkelig er flinke i jobben sin etter å ha møtt mange nok som ikke helt kan måle seg... Veldig veldig godt! :)

Skriv en ny kommentar

hits