Nordnorsk sommer.



Det er noe med den norske sommeren. Og kanskje aller helst den nordnorske sommeren. Vi som er fdt og oppvokst i den nordlige delen av det langstrakte landet vrt er litt vrblinde. Her i byen slenger folk p seg sommerkjoler og kortbukser s snart gradestokken sniker seg opp over femten varme. At det p samme tid blser nordavind fra nyaktig alle kanter, det ser ikke ut til plage noen nevneverdig.

Vi lever i svarteste natta store deler av ret og om vi ikke snr inne s er vi kald inn til beinet fra slutten av oktober til rundt midten av mai. Men nr kroppen er nr bl av frost og snstormene herjer utenfor veggene drmmer vi om sommeren. Bare den lange og deilige sommeren kommer s vi blir tint opp litt. S vi kan lade batterier mens varme solstrler slikker kroppene vre. At vi fra r til r ser ut til glemme at gradestokken sjeldent kryper over de tidligere nevnte femten gradene med mindre onkel torden og tante lyn kommer p besk til byen det er det ingen som nevner.

Jeg gleder meg til reise p ferie. Til mitt barndoms paradis. Jeg gleder meg til nye eventyr utenfor vrt lands grenser. Jeg gleder meg til kjrestetid. Jeg gleder meg til familietid. Det er noe spesielt med sommeren. Den gjr oss helt klart bedre rustet for en lang vinter igjen. Jeg elsker at sommeren finner fram viljen i oss nordboere til st mot en lang runde i ringen med kong kulde og sn. For min del m jeg bort for finne styrken jeg trenger og for lade alle reservebatterier. Men s er jeg klar. Da kan bde hst og vinter bare komme.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits