Om kjærlighet og smerte.




"Århhhhh, jeg har så sinnsykt vondt i ryggen!"
Du sitter ved siden av meg og ser på meg med bekymring i blikket. Noen minutter snegler seg avgårde.
"Det gjør så vondt, hvorfor blir det ikke bedre?"
Som om du sitter med en fasit jeg ikke har fått innblikk i. Du vet jo ikke noe mer enn meg. Du lytter, du ser, du stryker meg forsiktig over ryggen. Jeg kjenner at du ikke vet hva du skal gjøre. Kanskje fordi det ikke er noe å gjøre? Jeg surrer meg inn i et nett av frustrasjon og smerte. Prøver alle triksene jeg har lært meg etter mange år med smerter - ingenting fungerer.
"Noe er galt, dette er ikke sånn som de vanlige smertene mine."
Jeg er litt redd, ser på deg, oppdager at redselen min speiler seg i øynene dine. Du er også redd. Jeg vet du bare vil meg godt. Og jeg blir så ufattelig blind når jeg kaver rundt i smertebølgene. Blind og totalt blottet for hørsel og fokus. Jeg faller ut av vår verden. Inn i min egen, der det bare er plass til tankene mine og smertene.
"Jeg blir gal av dette!"
I det samme jeg sier det skyter tusen tanker gjennom meg:
Du klager for mye, du er for svak, han fortjener bedre, ta deg sammen nå, som om ikke HAN blir gal av deg?!
Han skulle nok ønske han kunne trylle bort det vonde jeg sliter med. Han skulle nok ønske jeg hadde det bedre. Fordi han elsker meg. Fordi han vil meg vel.
Og jeg elsker han ALLTID mer etter de vonde takene slipper.
Fordi han holdt ut nok en gang. Fordi han er der for meg når jeg er sytete, svak, liten og redd.
Fordi han da gjør alt det som er riktig. Gjør alt for å elske meg.

Og jeg? Jeg våknet med smerter i dag også. Sånne smerter som ikke hører hjemme i kroppen min. De smertene som river meg i fillebiter. Smerter som tygger meg for så å spytte meg ut igjen. Jeg holder hodet over vannet. Godt trent på å duppe rundt i overflaten til stormen legger seg. Håper det er meldt skyfri himmel snart...

10 kommentarer

Lisbeth Lundestad

14.07.2011 kl.14:24

Ååååå, kjære lille Pia mi. Du er så flink til å sette ord på de tingene jeg har lyst til å uttrykke.

Min mann blir så fortvilet at han i sinne og frustrasjon har ringt legevakt og forlangt at de gir meg noe men det er jo så lite å gjøre med men det kjenner jo bare vi som har dette i kroppen.

Klem til deg i dag <3

Prinsesse Grønn

14.07.2011 kl.14:33

Lisbeth Lundestad: Takk for mange flotte ord. Du er så god, Lisbeth.

Jeg får litt vondt av de mannfolka våre innimellom. For at de må se oss ha det vondt. Unner ingen å se sine elskede lide...

Klemmene varmer, så jeg sender noen til deg også. <3

Tone

14.07.2011 kl.16:08

Mange klemmer til deg Pia!

Vet hvordan det føles og er kjempeglad for at det er en stund siden jeg har hatt slike kjempesmerter. God bedring.

Prinsesse Grønn

14.07.2011 kl.17:39

Tone:

Takker så masse for klemmene.

Det er forferdelig når kroppen går ut i streik. Iallefall når jeg ikke vet hva jeg kan lokke med for at den skal komme tilbake i jobb... Takk! Jeg håper dette går fort over... :(

Pappa

15.07.2011 kl.11:46

Kjære Pia vennen min. Veldig vondt å lese om det vonde, og så greier du å sette det ned på arket som ingen andre klarer. Penna di er lagd av gull! Kjæresten din også! Stor klem fra paps :-)

Prinsesse Grønn

15.07.2011 kl.12:43

Pappa: Åh, nå ble jeg rørt her, pappa. <3 Tusen takk for fine ord, det betyr masse for meg når de kommer fra deg. :) Kjæresten min er fantastisk, jeg er så heldig som har han. Masse klemmer til deg, pappan min!

Rebella

19.07.2011 kl.02:36

Jeg er bare så inderlig trist for deg med de smertene, du aner ikke, vakre skatt:(( GUD, som jeg håper og ber om at det må bli bedre så snart som overhodet mulig!

Prinsesse Grønn

19.07.2011 kl.10:27

Rebella: Jeg blir så frustrert når jeg ikke aner hva som gjør ting så smertefullt. Når jeg ikke kan ta tak i det fordi jeg ikke forstår hva jeg gjør galt. Jeg håper på bedre dager, jeg TRENGER bedre dager, jeg MÅ ha bedre dager snart.

Glenn

22.07.2011 kl.14:23

Wow.. du har virkelig talent for skrivingen!! Jeg kjenner deg ikke, men i dine ord drukner jeg. Får frysninger langt inn i sjelen, og tenker at sånne som deg, ja sånne trenger vi fler av.. Fortsett med bidragene dine, og du har i allefall fått deg en ny fast leser i meg.

Prinsesse Grønn

22.07.2011 kl.22:54

Glenn: Dette er en av de fineste meldingene jeg har fått på bloggen min noensinne. Tusen takk for fine ord som varmet meg veldig. Nå er det nok ikke bare slike innlegg du vil finne på bloggen min. Men kanskje jeg likevel kan innfri til forventningene på andre måter. Velkommen som leser skal du iallefall være.

Skriv en ny kommentar

hits