Savn i flere former.


Det er rart hvordan vi mennesker er laget. Vi knytter sterke bnd til mennesker vi blir glade i - og vi savner de s det gjr fysisk vondt om vi er langt borte fra hverandre eller om omstendighetene gjr s vi ikke kan sees igjen.

Jeg tror vi lager et slags nettverk mens vi er p jorden for at vi skal kunne leve evig med disse etter vr dd. At mennesker som har rrt hjertene vre blir en del av livet vi lever etter dden. Litt svevende og dype tanker p gang, men det er en litt svevende og dyp tid som nrmer seg. Om en mneds tid er det et helt r siden en kjr skatt forlot oss. Og det fles fortsatt srt og vanskelig. Savnet er der. Det blir nok aldri borte.

Savn er en fin ting, selv om det noen ganger fles som en ren forbannelse. En fin ting fordi det viser at vi er glade i noen. At hjertene vre lengter etter mennesker vi setter pris p.
P sndag reiste kjresten min hjem. Og da startet tre uker der jeg ikke fr se han. Det er en god blanding av godt og litt vondt. Jeg savner han, men jeg vet vi ikke har vondt av vre borte fra hverandre.

Vi hadde en knallfin pske. Herlige dager der jeg fikk ha han sammen med meg. Og jeg fler meg nyforelska og nrmere han enn jeg noensinne har vrt. Det er s merkelig hvor dyp kjrligheten kan bli om den fr gro skikkelig. Men nettopp det at vi har det s fint sammen gjr at savnet stikker litt ekstra n som det vil g uker fr vi ser hverandre igjen.

Jeg har ftt meg ei fantastsk god venninne her i Kirkenes. Ei jeg har tilbringt masse tid med de siste dagene. Ei som gjr meg til et bedre menneske og som fr meg til fle meg bde sett og hrt. Hun er fantastisk. Men hun bor her. Jeg gjr ikke det. P Lrdag stikker jeg til Kreta og videre hjem til Brnnysund. Og hun blir igjen her. Jeg vil egentlig ikke tenke p det fordi jeg vet jeg vil bli sltt i bakken av savn og ensomhet i det jeg sier hadet for denne gang.

Vi mennesker er rare dyr. Og savn er bde bittert og stt...

4 kommentarer

Mariann Johansen ♫♥♫

04.05.2011 kl.22:45

Da Ivar bodde i Troms, og jeg i lesund, frste ret vi kjente hverandre... jeg tror nok det er det meste jeg har savnet i hele mitt liv. I alle fall over s lang tid. Hele tiden gr man og tenker p disse korte stundene man fr sammen, og tiden man er i lag, preges av at man snart skal reise fra hverandre igjen.

Nr jeg er borte fra ungene, n - s er akkurat det helt grusomt. Da jeg var i Marokko nettopp, savnet jeg dem noe helt forferdelig, selv om jeg hadde det prefekt der jeg var - og jeg visste at de hadde det helt supert hjemme. Det blir nesten som noe _fysisk_ - en del av deg selv som mangler?

Nr det er snakk om dd... vel.. hva kan man si. Det er s... evig? Man vet at man alltid vil savne. Det gjr s vondt, samtidig som at det er s fint kunne minnes.

Noe helt annet, som jeg kom til tenke p n. Jeg var p gravstedet i gr, der kjenner jeg tre unge mennesker som ligger, jeg har snakket om dem fr p bloggen. Jeg hadde en veldig slitsom dag i gr, og det var godt g p kirkegrden, det er noe jeg alltid har likt gjre. Det er s mange historier som ligger der, jeg liker g der lure p hvordan livet til de som er borte var.. srlig de som levde for lenge, lenge siden...

Uansett. Den ene av vennene mine som dde. Begravelsen var helt, helt forferdelig, virkelig grusom, ren, uforfalsket, naken sorg - foreldrene, vennene... alle. Det preger meg fortsatt, nr jeg gr til graven til vedkommende. Den andre... det var noe annet. Det var selvflgelig akkurat like trist. Foreldrene srget ikke noe mindre. Jeg grudde meg som f.. til begravelsen. Men under begravelsen, s fikk jeg en snn ro. Det var som om ting falt p plass. At min venn er der h*n skal vre. Det var slik det skulle bli. Jeg fikk den samme flelsen da jeg gikk p kirkegrden i gr kveld. Ro. Det var utrolig fint. Trist, naturligvis - men fint.

Ja, mennesker er virkelig rare. Og savn er en veldig, veldig sammensatt flelse.

Hilde

13.05.2011 kl.10:37

Jeg teller og ned dagene til 05.06.2011, som er 1rs dagen for da lillesstra mi valgte forlate oss p en grusom tragisk mte. Minnenne fra den dagen og begravelsen har brent seg fast i hjrnen hjrtet mitt, samtidig som det er s mye/mange ting jeg ikke husker, mange "sorte hull" fra de dagene tragedien rammet.

Fr fysisk vont blir kvalm om jeg dveler ved det for lenge...

Skulle s innderlig nske du var hr 5 juni, det hadde gjort sorgen lettere bre om du var hr jeg kunne delt den med deg...

Er s trist at vi bor s langt unna hverandre, for jeg (som Kjartan sier): blomstrer lammi deg, du fikk/fr fram "Hilde" igjenn nr vi er sammen <3

Du gjore meg glad og lykkelig "p ordentlig", har ikke kjent p den gleden med vennskap p veldig, veldig lenge..., s takk for at du har gjort meg til et lykkeligere menneske bare ved vre det fantastiske, hrlige, innkluderende, empatiske, hjrtevarme, nydelige, snille og hrlige menneske du er<3

Bare ved vre deg selv har du ftt meg til rette blikket opp og frem, s jeg n er i stand til finne glede i de sm tingene, og kjenne p gleden og verdien av f/ha en "hjrtevenn" som er glad i meg og aksepterer meg akkurat slik jeg er, en jeg kan slappe av vre meg selv sammens med<3

Takk Pia, for at du har tatt meg under vingene dine og gitt meg plass i det store gode hjrtet ditt, du er s vedifull for meg<3

I meg har du ftt en venn for livet og jeg vil ALTID vre hr for deg, du skal aldri mer mtte fle p ensomheten n som du har meg, det lover jeg deg vennen min<3

Kjenner det er s innmari godt ha de gode minnene fra uka du mer eller mindre bodde hr hos oss hjalp meg med f ting p stell hr hjemm, er vil altid vre evig takknemmlig av den grunn<3 Du er bare tvrs igjennom god, snill skjnn<3, og jeg er s innderlig glad i deg, finner ikke ord...

Vennskapet og minnene fra tiden med deg er en verdifull skatt for meg som har en stor plass i hjrtet mitt, ensomheten m vike nr hrlige du er hos meg, og DET fles godt og trygt<3

Jeg tar meg selv i fle at jeg stoler 100% p deg, at jeg tror/hper, neg VET at du ALDRI vil svikte, bli borte for meg, eller gjre meg noe vondt<3, for tror p deg nr du sier at du er gkad i meg<3

Denne uken etter du reiste til Kreta har vrt tom og trist, jeg savner deg s det gjr vondt til tider ;-(

glad i deg Peamin, n for evig og altid<3<3

Prinsesse Grnn

29.05.2011 kl.00:27

Hilde: Du vet kor gla e i d. Kor mye ordan dine betyr for m. Kor mye godt vil d. Du e bare best, Hildevennen min. <3 E s veldig masse gla i d. <3

Prinsesse Grnn

29.05.2011 kl.00:31

Mariann Johansen ♫: Takk for en fin og reflektert kommentar om savn. Det er s mye savn gjr med oss mennesker. Og det er p en mte godt vite at jeg ikke er alene om fle det jeg fler. Jeg er ikke den eneste. Og det gjr meg godt... <3

Skriv en ny kommentar

hits