Søvnproblemer.

Jeg skjønner meg ikke på meg selv. Om det er noe jeg vil skjønne så er det jo meg. Men jeg får det bare ikke til.
Den siste tiden har jeg hatt problemer med å sovne om nettene. Jeg er trøtt når jeg legger meg, men i det øyeblikket jeg sier god natt til min elskede er det som om en kortslutning oppstår og jeg glemmer hvordan man sovner. Så jeg ligger der. Stirrer i taket. Hører på pusten til min sovende samboer. Kjenner varmen fra han. Jeg tenker. På alt og ingenting. Mest ingenting. Hadde jeg bare løst noen verdensproblemer mens jeg lå der.
Når jeg først sovner så sover jeg godt. Men jeg våkner likevel tidlig. Så jeg fungerer med underskudd på søvn. Upraktisk og til tider ubehagelig. Jeg vet ikke hvorfor kroppen min ikke vil sove. Kanskje er det noe den prøver å fortelle meg. Problemet er at jeg lenge har nektet å snakke samme språk som den. Så jeg forstår ikke alltid hva den vil meg. Jeg håper jeg knekker søvnkoden igjen snart. Så jeg blir mere menneske og mindre zombie. 




2 kommentarer

Rebella

01.05.2011 kl.19:39

Er det noe som er VANVITTIG frustrerende, så er det det problemet du har her - jeg HATER når jeg får slike perioder, det er til å bli gal i hodet av! Håper det har snudd seg til nå♥ Og ikke sant - kunne man ikke i det minste finne løsningen på en del verdensproblemer når man uansett bare må ligge der?! ;)

Prinsesse Grønn

04.05.2011 kl.11:36

Rebella: Jeg har heldigvis kommet over denne perioden nå. Fikk ikke løst særlig mange verdensproblemer, men jeg ble iallefall ikke klin sprø heller. :p

Skriv en ny kommentar

hits