Følelsesladet og blottet.

Allerede før jeg åpna øynene i går følte jeg dagen slå meg med en hard knyttneve i kjeften. Ikke snakk om at dette skulle bli noen enkel dag.
Og det ble det heller ikke.
En dag full av tunge følelser, av smerte og av utslitte øyeblikk. Jeg gråt da kjæresten kom hjem. Hvorfor? Jeg aner ikke. Jeg var bare så tynnslitt i nerver og følelser at jeg knakk sammen. Nothing more. Nothing less.
Jeg blir til tider så lei av å være i min egen kropp, så lei av alt det jeg daglig må gjennom, så lei av en kropp som svarer med smerter uansett hva spørsmålet i utgangspunktet måtte være.
Jeg vil ikke ha det sånn, men enkelte dager er jeg fratatt stemmeretten. Jeg følger bare strømmen av alt det som herjer kroppen og ryster sjela mi.
Det er ikke alltid jeg kan bite tenner sammen og møte verden med et smil.
Noen ganger brister maskene, murene slår sprekker og jeg står naken tilbake og krymper meg i møte med meg selv. Det er ikke alltid jeg forstår hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, hvorfor jeg er som jeg er.
Men så er det heller ikke alltid jeg tillater meg å kjenne etter hva kroppen min egentlig sier. Jeg vet bare at smertene i kroppen og sårene i sjela mi er reelle. At de har sin egen stemme og at de til tider går så langt at de KREVER å bli hørt. I går var en sånn dag.
Og jeg lot det være en sånn dag.
Fulgte etter smertene, lot tankestrømmen vaske over meg, jeg lot alt skje. Jeg datt fra hverandre, lag for lag. Til den innerste kjernen av meg var blottet.
Så kom kjæresten hjem, plukket opp alle bitene av meg som jeg hadde strødd utover hele huset. Så kysset han meg. Holdt rundt meg mens jeg gråt mine modige tårer. Og sakte, men veldig sikkert ble jeg hel igjen.
Jeg var meg igjen.
Den sterke jenta som er klar for å møte verden når det måtte være. Med et smil. Et smil som kommer fra hjertet. Jeg vet jeg er sterk når jeg tør å være svak.
Og jeg vet jeg blir sterkere av å kjenne meg selv på både godt og vondt.
I går var kroppens dag, sjelen måtte renses. Nå står jeg på begge beina. Og jeg har det bedre.
Bedre fordi jeg tør å være meg med alt jeg er.
Også på dager der alt faller fra hverandre.

2 kommentarer

Mariann Johansen ♫♥♫

01.04.2011 kl.19:20

Dette fikk jeg rett og slett tårer i øynene av å lese! Du beskriver det så fantastisk, så nakent og så smertefullt. Og for en mann du har! <3 Jeg skjønner så godt at du elsker ham!

Prinsesse Grønn

01.04.2011 kl.20:01

Mariann Johansen ♫: Åh, takk for at jeg fikk røre meg. Det var en vanskelig dag, har vært noen vanskelige uker. Men jeg tror jeg får det bedre. Gradvis og forsiktig bedre. Og jeg har en fantastisk tålmodig og snill mann. Og elsker han stadig mer og mer. <3

Skriv en ny kommentar

hits