Smertene mine.

Vakre Rebella lurte p om jeg kunne fortelle litt om smertene mine. Og det kan jeg jo. S her er en liten beskrivelse av hvordan kroppen min herjer med meg daglig.


Hovedbasen for smertene mine er i ryggen. Nede i korsryggen. Der er det alltid vondt. Det verker, pulserer, stikker og hugger meg. Hver morgen trenger jeg alt fra halvannen til fire timer fr jeg er i stand til tenke klart og kan begynne fungere. Jeg stivner nemlig om natta. S nr jeg str opp kjennes det som at ryggen, hofta og beinet er betent. Smertene melder seg ogs raskt om jeg gr lenge p hardt underlag, eller m st rett opp og ned i lengre perioder. Jeg har ogs en del problemer om jeg m sitte lenge. Det er som om noen har vridd en kniv om i ryggen min og at sret aldri gror, men at noen stadig presser sitronsaft og nler inn i det pne sret. Og nervene mine er krigsherjet i s mange r n at de stadige smertesignalene er en veldig ond og forvirrende sirkel.

I perioder plages jeg med at smertene strler ut gjennom hoftene, baken og ned hele beinet. Da fles det som at jeg har noe inni beinet som er for kort. Det strammer seg og stikker pulserende opp og ned langs hele beinet mitt.
De periodene der beina rammes hardest holder jeg p g fra all forstand. Det er s smertefullt og rett ut jvlig at det er vanskelig nok holde seg fra g fra forstanden.

Jeg har mye muskelsmerter i tillegg til nervesmertene, det er alltid muskelknuter i hele ryggen og i skuldrene mine. Det er s intenst og sviende vondt til tider at det er smertefullt trekke pusten. Snn blir det nr jeg bruker s mye energi p holde meg p beina. Snn blir det nr jeg trenger de delene av kroppen som IKKE gjr vondt til jobbe trippelskift for at jeg skal kunne fungere.

Det er innimellom lammende vondt vre i min kropp. Hvert ndedrag jeg tar er stappa med smerte og hvert sekund er en kamp mot et smertehelvete jeg ikke kan komme ut av fordi det foregr inni meg.

Heldigvis har jeg med rene blitt flinkere og flinkere takle smertene. S n blir jeg ikke innlagt i de verste periodene mine mere, n trenger jeg ikke A-preparater for fungere, n er jeg tryggere og mye sterkere enn fr.
Det gjr det ikke ndvendigvis lettere godta at jeg alltid har vondt. Det kommer svrt ofte an p dagsformen.

Jeg kan grte, rase, vre frustrert og hate s mye jeg vil. Dette forsvinner ikke. Mest sannsynlig vil jeg aldri bli kvitt disse smertene. Det gjr meg sliten. Det gjr meg sint. Det gjr meg oppgitt. Men jeg er heldig. Jeg har et godt liv. Jeg skulle bare nske jeg ikke mtte ta hensyn til kroppen min nr jeg skulle noe. Jeg skulle bare nske jeg kunne jobbe, danse, trene og vre bare meg. Uten smerter.

6 kommentarer

Trude

03.03.2011 kl.19:52

h. blir s trist av at du har det snn! har du n diagnose eller? og finnes det n "lsning" p det? :s

Prinsesse Grnn

04.03.2011 kl.12:33

Trude: Diagnose har vel ikke. Min tidligere fastlege omtalte det som "kronisk invalidiserende ryggsmerter"... Det dukke opp prolaps i ryggen min av ingenting, stadige prolaps der e s heldig vre en av de som fr sterke smerter av det. Har ogs skader p flere andre skiver p grunn av at har gdd s lenge med det her som har gjort. har nerver ut i beina som ligg i klem. S det e litt snn forskjellig... Men n lsning e det ikke. Dem sir at m regne med ha smerter i strre eller mindre grad resten av livet. Det e muuulig det blir n operasjona med tida, men det fr man nu se p...

Rebella

05.03.2011 kl.01:41

Dette var veldig vondt lese, men takk for at du forteller oss om det. Det gir meg noe mer konkret jobbe med, for jeg skal sende alt godt til deg av det jeg kan klare♥ Det er virkelig HELT forferdelig at du har det slik, jeg fr helt blodsmak i munnen av tenke p det. Ingen burde ha det som du har det daglig, det er jo helt grusomt:0 Og det er ingen annen 'diagnose' enn det du skriver i kommentarfeltet her over om 'kronisk invalidiserende ryggsmerter' ? For en jvlig setning; 'kronisk invalidiserende ryggsmerter' - jeg blir helt fra meg, s lei meg for deg. Du fortjener s utrolig mye bedre!

Prinsesse Grnn

05.03.2011 kl.18:54

Rebella: Det er smertefullt de dagene jeg blir kvalm av smerter, nr det herjer som verst i kroppen. Men det gr som regel ok, jeg klarer meg jo godt og er positivt innstilt til livet og alt jeg mestrer, selv om det ligger et smerteslr over. Nei, ingen diagnose er satt. Jeg har bare kroniske smerter og en drlig rygg som ofte byr p prolapser og deleggelser p skiver. Det er forferdelig og jeg fler meg litt gitt opp av helsenorge innimellom. Det smerter meg...

Takk for at du vil sende meg gode tanker, takk for at du vil forske heale meg. Det betyr masse at du bryr deg.

Mariann Johansen ♫♥♫

10.03.2011 kl.14:57

Uten i det HELE TATT sammenlikne situasjonene vre, s kjenner jeg igjen det du beskriver, for det likner veldig p meg. Jeg fikk ogs bare diagnosen "ryggsmerter" - men uten det med kronisk og invalidiserende, heldigvis for meg. S tenker jeg p hvor vondt jeg syns jeg har av og til, og hvor jvlig irriterende jeg syns det er (som akkurat n, nr jeg sitter og kjenner etter) S prver jeg gange opp det med snn ca ti tusen, s er jeg kanskje i nrheten av deg. Og da lurer jeg p hvordan faen du klarer puste hver dag? Som Rebella, jeg blir helt fra meg av lese hvordan du beskriver din egen situasjon, og jeg m bare bye meg nesegrus i stvet for at du kjemper mot dette her. Jeg tror ingen som ikke har opplevd det selv kan skjnne deg. Du m vre et av de sterkeste menneskene jeg vet om!

Prinsesse Grnn

10.03.2011 kl.17:49

Mariann Johansen ♫: Jeg tror ikke jeg er noe spesielt sterk. Jeg gjr det jeg m for komme meg gjennom dagene, men jeg tror ikke jeg gjr det nevneverdig bedre enn andre i min situasjon. Jeg m jo bare holde meg gende, det er ikke noe alternativ legge meg og gi opp. Jeg fler enkelte dager at det ikke er verdt det, at jeg ikke klarer mer, men heldigvis er det flyktige tanker som ikke fr dominere meg. Men at det er tungt, jepp, uten tvil...

Skriv en ny kommentar

hits