Samtalen.

- Kan jeg få snakke litt med deg?
- Hva vil du nå da? 
- Du vet godt hva som er galt.
- Ja, men jeg vil høre deg si det.
- Du piner meg. Skader meg. Vil meg tydeligvis vondt.
- Det er jo ikke noe nytt.
- Nei, men det er på tide at vi prater litt om dette. Jeg har fått nok av deg nå.
- Synd for deg. Du vet det er jeg som er sjefen. Du vet det er jeg som har makta.
- Ja, jeg vet det. Men du vet at jeg prøver så hardt jeg kan. At jeg står på for at ting skal bedre seg for oss. At jeg gjør alt jeg kan for at vi skal få en annen hverdag enn den du fanger oss i nå.
- Jeg bryr meg ikke. Jeg syns det er mye mer underholdende å se hvor hardt jeg kan presse deg. Hvor mye jeg kan presse deg før du stuper med nesa først i betongen.
- Hvorfor er du så ondskapsfull og hånlig mot meg?
- Fordi jeg kan!
- Jeg fortjener ikke sånn behandling.
- Åhå! Når begynte du å bestemme hva du fortjener eller ikke?
- Jeg er ikke den samme som jeg var for fem-seks år siden. Jeg er mye sterkere nå. Du får ikke lov å herje sånn med meg mere.
- Det får vi nå se på. Du har vondt nå, har du ikke? Jeg skal gjøre livet ditt til et helvete.
- Det har du allerede gjort. Men du får ikke knekke meg. Ikke denne gangen. Du drepte meg nesten en gang. Du får ALDRI så mye makt igjen.
- Jeg gir meg ikke så lett.
- Greit nok. Men du skal vite at jeg er klar til å kjempe. Med alt jeg er og alt jeg har. Jeg skal få det bedre. Jeg skal bli fri fra smertene du hele tiden påfører meg. Du kan velge om du er med meg eller mot meg.
- Pøh. Jeg gjør som jeg vil. Kjenn på dette!
- Ikke gjør det. Vær så snill. Det gjør så fryktelig vondt.
- Hahaha! Det driter vel jeg i!
- Da tar jeg det som at du er mot meg.
- Jepp. Lykke til. Enn så lenge vil jeg daglig sende deg til helvete og tilbake. Du kan glede deg.
- Du kommer til å angre. Jeg er virkelig sterkere nå. Du får ikke knekt meg. Jeg er for glad i livet til det. Jeg har for mye jeg elsker til det. Du skal se jeg går seirende ut av dette.
- Vi får nå se på det....

4 kommentarer

Rebella

01.03.2011 kl.22:11

Skjønte ganske så umiddelbart hvem denne krangelen er mellom, etter å ha den samme dritten som prøver å overbevise meg om hvem som er sjefen og som kan bestemme hvordan jeg har det. Det er faen meg så tøft, og av og til gjør det ekstra vondt at man ikke får gi opp, når det er det eneste en ønsker. Vi har for mye å leve for, egentlig, og IKKE FAEN om jeg skal la noen få meg til å miste lysten til å leve, minst av alle meg selv. Det er virkelig sant at man er ens egen verste fiende.

Prinsesse Grønn

02.03.2011 kl.16:47

Rebella: Dette er først og fremst en samtale mellom meg og den fysiske helsa mi. Men det er klart den psykiske biten av meg også lurer seg med her. Det fysiske og det psykiske glir ofte inn i hverandre og er til tider litt vanskelig å skille fra hverandre. Jeg vil bare være herre over egen kropp, noe som ikke er så lett å få til når man må sloss mot seg selv for å oppnå det.

Mariann Johansen ♫♥♫

10.03.2011 kl.14:44

Klart du vinner! Du er knallsterk!

Prinsesse Grønn

10.03.2011 kl.17:24

Mariann Johansen ♫: Jeg syns ikke alternativet er noe særlig, så denne kampen må jeg faktisk bare vinne. :)

Skriv en ny kommentar

hits