Ditt syn på religion.

Dag 4 - ditt syn på religion

Dette er et svært vanskelig tema. Det er så personlig, så nært og kjært og stort og vanskelig.

Men jeg har mitt syn på dette. Jeg har vært veldig kristen. På kanten til for kristen. Men i motsetning til mange som klamrer seg til troen når de møter tunge stunder så forlot jeg troen min da jeg stirret desperasjon, sykdom og død i hvitøyet. Jeg klarte ikke å tro på en kjærlig himmelsk far som lar sine barn på jorden gå fullstendig til grunne i depresjon eller bli spist opp av sykdom. Jeg kunne ikke tro at det var en mening med at menneskene jeg elsket døde rundt meg. Så mange. Bare døde. Og at jeg da skulle sitte igjen og lære noe av grusomhetene?
At jeg da skulle se det som en prøve fra gud, eller snu meg til han i håp om å få sinnsro? Jeg endte heller opp som midlertidig sinnsyk.
Det er så mye som skurrer med religioner for meg. At man i dette livet får straff for ting man gjorde i det forrige livet? At man kommer til helvete om man trår feil i dette livet? At alt har en mening? At man skal kunne drepe i guds navn og fortsatt sitte ved en kjærlig guds side i himmelen? Nei, det blir for groteskt for meg.

Jeg skjønner at folk trenger å klamre seg til religioner når ting blir for stort og tungt å bære. Jeg så det bare ikke sånn da jeg stod opp til halsen i dritt. Og i det øyeblikket skepsisen slo rot i meg så var jeg i gang. Om man leser Bibelen og ser med åpne øyne på hva som sies i gudstjenester og lignende så tror jeg flere enn meg hever et øyenbryn...

Men jeg som har vært personlig veldig kristen vet hvor godt det er å ha troen å leve i.
Den er bare ikke en trygghet for meg lengre...

Andre må gjerne være religiøse inn til beinet, men ikke prøv å frelse meg. La meg tenke selv? Takk.


2 kommentarer

Mariann Johansen ♫♥♫

12.02.2011 kl.14:38

Utrolig bra skrevet!! Jeg er virkelig helt enig i hvert eneste ord!

Jeg har selv venner som er svært kristne, og jeg respekterer deres tro. Jeg har til og med misunt dem evnen til å vise tillit til Gud, at alt har en mening osv.. men jeg føler som deg, det blir for.. lett? Dumt? Å ikke ta tak i ting, alltid stole på at det fins en overordnet mening. Det er så mye JÆVLIG som kan skje, vi må bare ta vare på oss selv, føler jeg.

Jeg klarer ikke tro. Jeg har prøvd, men det har aldri funket. I dag tenker jeg som så, at jeg har gitt Gud mange nok muligheter til å huke meg inn. Om han fantes, og var slik som vi blir fortalt, ville han gjort det. Når han ikke gjør det, så føler jeg ok - da er det ikke noe der.

Og la meg ikke begynne å si noe de logiske bristene, dobbeltmoralen, paradoksene og om hvordan Bibelen og det ble til, hehe.. !

Prinsesse Grønn

12.02.2011 kl.15:03

© Mariann Johansen b: Takk! Jeg blir alltid så glad når du liker det jeg skriver. Du er jo så utrolig flink med ord, så det er godt å høre at jeg kan gjøre inntrykk med det jeg skriver også. :)

Jeg er helt enig. Det blir for enkelt og dumt for meg å skulle la en gud som lar så mye stygt skje meg få holde livet mitt i sine hender. Jeg må STOLE på folk for at de skal få lov å være viktig i livet mitt. Jeg kan ikke stole på en som vil meg så vondt som det jeg har gått gjennom, så gud får være gud, men ikke for meg.

Skriv en ny kommentar

hits