Regn. Rygg. Rastløs.

Det regner. Og det har det gjort i lange tider. Jeg kan ikke fatte eller begripe hva som får væransvarlige til å tro det er greit at det regner i JANUAR. Finnmarkingen i meg hyler og skriker som besatt i vill protest. Det skal være så kaldt nå at snørret stivner i nesa når man beveger seg utfor døra. Og snøen skal knase under skosålene. Noe sier meg at jeg har bosatt meg noe feil. Nordland er ikke enig i at Januar er ensbetydende med vinter.

Sånn utenom det så er jeg fortsatt hekta på trening. Så hekta at jeg er pent nødt til å roe ned litt. Jeg har en tendens til å ikke se hvor grensene går før jeg i hundreogførti kilometer i timen spinner over de, bare for veldig brutalt å møte en murvegg som smeller meg i kjeften. Jeg blir bare så frustrert. Jeg vil jo så gjerne. Og jeg vet også at jeg får til. Jeg har bare litt lyst å ha en kropp som også fungerer utenom treningen. Det er visst ikke alltid man får i både pose og sekk. Så da velger jeg å få det i bag. En slags mellomting som lar meg trene ganske mye samtidig som jeg får hvile nok til at smertene ikke spiser meg levende.

Jeg tenker mye for tiden, men jeg får bare ikke fingrene helt med meg. Setningene ruller bare rundt inni meg. Kanskje er det bare sånn disse vintermånedene skal være. Litt sånn i tåka og innpakka i bomull. Jeg vil bare reise bort litt. Få sol og varme og lyse dager. Jeg gleder meg til våren. Til sommeren. Gleder meg til å oppleve mer enn det disse regntunge og vintervindfulle dagene i Brønnøysund kan gi meg.

Én kommentar

Mariann Johansen ♫♥♫

27.01.2011 kl.10:00

... regn over lengre tid er noe av det mest deprimerende som fins. Håper det letter snart, både i hodet og på himmlen :)

Skriv en ny kommentar

hits