Ok, jeg lever.

Fant ikke bilde av meg som julenisse, s meg som Zorro fr duge.

Har brukt de siste fire timene p kjenne etter og konkluderer n med at jeg fortsatt lever. Jeg er p plass hjemme hos mor og far og syns dette er tilnrma paradis p jord. Jeg har bare en kropp som ikke helt flger med i svingene. At jeg kan ha et s pillrttent immunforsvar og fortsatt ikke ha pdratt meg bde pest og kolera opp hverandre er for meg et under. Men jeg har derimot blitt syk igjen. Forresten er det kanskje feil kalle det IGJEN, siden jeg ikke har vrt frisk mer enn en dag den siste mneden. Men jeg er iallefall blitt sykere enn jeg var. Noe som er fullstendig urutinert da det med stormskritt nrmer seg jul.

Jeg har vrt p flytur i gr. Mtte opp i flygemaskin for komme meg nordover. Jeg kan fortelle alle dere som IKKE var p flygartur fra Gardermoen i gr at dere kan prise dere lykkelig for nettopp det. Alle fly var forsinka. Snn bortsett fra de som bare ble kansellert. Mitt fly endte opp med lande i Kirkenes to timer etter tidsskjema. Nice. Det er nettopp det man nsker seg nr man skal p juleferie, er det ikke?

Forresten hadde jeg s mange julegaver jeg skulle ha med meg nordover at jeg i vill forbannelse og dyp fortvilelse s meg ndt til sende ei svr eske i posten. (Les: Jeg s meg ndt til f kjresten til sende ei svr eske i posten.) Om denne eska ikke kommer fram til jul eller den mot formodning skal bli borte, da avlyser jeg ikke bare denne jula, men i samme slengen alle framtidige julefeiringer ogs. Bare s det er klart.

Det er forresten vinter i nord. P den kalde og trolske og fantastisk vakre mten. Julestemninga kom slengt p meg som en slegge midt i fleisen. Helt ok. Og veldig greit. Jeg syns julestemning er et must. Jeg syns ikke utedo er et must. Eller, altermativet er ikke g p do, noe som blir fryktelig slitsomt i lengda, og ikke minst skittent. S jeg fr heller leve med at om jeg m p do klokka halv syv om morningen s kommer jeg ikke til f sove igjen. Man fryser nemlig p seg adrenalinsjokk p turen og da er det vanskelig sovne igjen. For si det p den milde mten.

Men n babler jeg. Som jeg forsvidt alltid gjr. Jeg skulle bare legge fra meg livstegn. Jeg lever. Og har store planer om fortsette med det. Takk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits