Smertefa*n.


Det er en skremmende periode jeg er inne i akkurat nå. Skremmende spennende. Ikke at det skjer så mye. Ikke egentlig. Men jeg er i gang med en ganske kraftig nedtrapping på noen ganske så sterke smertestillende jeg føler jeg har gått på litt for lenge. Iallefall har de medisinene bare gitt meg problemer det siste året. Så selv om smertelindringa har vært god så har det vært bittersøtt å skulle gå på medisiner som legene er så motvillige til å skrive ut. Av en eller annen grunn er det vanskelig for mange leger å forstå at også unge mennesker kan ha kroniske smerter. Også unge mennesker har behov for smertelindring. Det virker som at de første tingene som blir slått i borde med når jeg ber om medisiner er at jeg er avhengig, eller enda bedre, at jeg selger. Jeg er ikke avhengig. Og jeg selger da for all del ikke det eneste som gir meg smertelindring!

Iallefall. Nå har jeg bestemt meg for å bytte ut medisinene mine. Med noen mildere. Noen som får bekymrarynken i panna til fagfolket til å rette seg ut litt. Det er bare en vanskelig periode nå. Der smertene får herje ganske mange timer i døgnet fordi medisinene forsvinner ut av kroppen. Smertene er til tider og ganske ofte altoppslukende.
Jeg tar med selv i å tenke "smerter-smerter-smerter-smerter", og oppdager at resten av meg kun fungerer på autopilot. I de periodene av dagen er jeg bare smerter. Og alt som betyr noe er å få fjernet eller i det minste dempet smertene. Noe som er lettere sagt enn gjort når man altså trapper ned det som har gjort livet lettere.

Jeg er etter egen mening ganske god på å takle smerter. Så lenge det er de smertene jeg daglig sliter med. Om det blir mer smerter, eller jeg får vondt andre steder så holder jeg på å gå fra både vett og forstand. Kanskje har det med kontroll å gjøre. At jeg mister kontrollen når smertene forandrer seg eller flytter på seg. Nå har jeg mye vondt. Så og si hele tiden. Og jeg takler det dårlig. Så dårlig at jeg er redd psyken min har gått på en smell. En hard smell som vil legge igjen spor. Det er så mye mer enn smerter. Men smertene er alt jeg klarer å fokusere på. Eller IKKE fokusere på.... Jeg hater dette. Virkelig hater det....

10 kommentarer

ingrid alexandra

24.11.2010 kl.20:23

Kjenner meg igjen i det du skriver om andre smerter enn de vanlige. De vanlige takler jeg også. Men når jeg får vondt et annet sted eller andre type smerter så får jeg nærmest panikk fordi det er noe ukjent. Nå sitter mine i magen og ikke i ryggen da, så jeg har jo heller ikke noen smertestillende å dempe de med. Men smerter er smerter og en uting uansett hvor de sitter. Lykke til med bytte av smertestillende!

Mariann Johansen ♫♥♫

24.11.2010 kl.20:52

Jeg klarer virkelig ikke sette meg inn i hvordan kroniske smerter må være å leve med. Det er så ulidelig å forestille seg, at fantasien min rett og slett nekter... Jeg skjønner ikke hvordan du holder ut? Blir man "vant til det?"

På den ene siden blir jeg "glad" for å høre at legene dine er restriktive med medisin, selv over tid. Det er verre andre veien. Men det er en tragedie at du føler deg mistenkeliggjort, jeg vet.

Jeg syns du er tøff, som prøver å trappe ned. Jeg håper virkelig det finnes en løsning du kan leve med, og at noen finner den. Snart.

Klem.

Trude

25.11.2010 kl.13:48

Sv; hihihi, takk! æ flire enda så æ sprekk når æ ser de der to etter hverandre! den katta e jo det søteste som fins, så kommer den hunden der som ikke kunne brydd sæ mindre :b åh, dyrevideoa på youtube e elsk!

Trude

26.11.2010 kl.11:36

Sv; JAA, ALT det der, alt som e jul! :D og som du sir : KIRKENES! det blir så fantastisk å komme hjem igjen til allesammen, æ glæde mæ sånn <3

Trude

27.11.2010 kl.17:40

Åneei, kordan syk e han? :o det ee så trist! :(

Trixie e og blidd ganske gammel nu, ho blir 13 til våren.. så æ har bare venta i frykt i rundt to år nu, på beskjeden om at ho sku avlives.. Men ho e en seigliva jævel :b Ho har liksom vist tegn på alt fra kreft til beinskjørhet, men så e det bare falsk alarm, det eneste som tyde på at ho e gammel, e at ho e tunghørt nu.. :b

liseliten

27.11.2010 kl.20:00

Hva slags smerter har du? Håper det går bra å trappe ned/bytte medisiner!

Prinsesse Grønn

01.12.2010 kl.14:09

ingrid alexandra:

Jeg blir fryktelig pinglete når andre smerter setter inn eller jeg blir syk. Da svekkes forsvaret mitt og jeg blir stressa. Jeg har heldigvis fått en lege som ser meg, bryr seg og tar tak i ting. Mer enn det kan jeg ikke kreve. :) Så nå går ting litt bedre selv om smertene stadig forverres.

Prinsesse Grønn

01.12.2010 kl.14:18

© Mariann Johansen:

Jeg tror faktisk ikke noen kan sette seg inn i hvordan det er å leve med kroniske smerter om de ikke selv har kjent det på kroppen. Man kan få et innblikk - og jeg har en samboer som kjenner tegnene, ser smertene mine, føler frustrasjonen, redselen og sorgen min, så for han er det nok litt som å leve med smerter selv.

Personlig blir jeg definitivt ikke vant med det. Jeg har gode dager der jeg kan fokusere på andre ting, daglig leter jeg etter øyeblikk av glede og stunder der jeg kan slappe av og ikke tenke på smerter eller kjenne på smerter. Jeg har en vidunderlig kjæreste som jeg helt og holdent tror jeg kan takke for at jeg fortsatt er her. Han får fram smilet i meg selv når fortvilelsen herjer.

Jeg kan kanskje si jeg savner et liv uten smerter, men jeg husker ærlig talt ikke hvordan det er.

Jeg er også glad for at legene ikke kaster resepter etter meg, men det er frustrerende når jeg har smertespesialister og ryggspesialister og tidligere leger som går god for meg og som svart på hvitt forklarer at for nå så trenger jeg disse medisinene - og de nye enda DA ikke vil høre og vil gjøre livet vanskelig for meg...

Jeg føler meg sterk nok til å kvitte meg med disse sterke medisinene. Jeg tror det finnes andre preparater som vil fungere på meg og nå er jeg klar til å prøve.

Takk for klemmen, sender en tilbake. :)

Prinsesse Grønn

01.12.2010 kl.14:24

Trude: Det verste e egentlig at vovva vårs (Saico) ikke e gamle gutten. Han e bare rundt fem-seks år, å har fådd store problemer med begge hoftan sine. Han har forkalkninger på hoftan å har så store feil at dem ikke vil operere han. Enkelte daga ser man smertan hannes veldig godt, og det stikk i sjela. Men han kan enda leve nån år til, bare man tilpasse aktivitetsnivået etter det han klare, å ikke lar han fryse å sånn. Han får smertestillende når han har ondt, å det fungere. Akkurat nu iallefall. Men blir han skikkelig dårlig så må han jo få slippe. Vi håpe bare det e lenge til. Det va som å få vite at en i nær familie va blidd syk når mamma ringte å fortalte det.

Æ klar ikke tanken på å miste han....

Ser jo på bilda av Trixie at ho bynn å bli ei gammel dame, å det e ikke vanskelig å lese at du e gla i ho. Så godt ho enda e der og at ho ikke e syk selv om ho e gammel. :)

Prinsesse Grønn

01.12.2010 kl.14:27

liseliten:

Jeg har kronisk invalidiserende ryggsmerter. Jeg får veldig lett prolapser og har skader på flere av skivene nede i ryggen. Dette gir meg smerter i både rygg og bein (har også nervesmerter som stråler ut i beina)... Håper også bytte av medisin går bra. :)

Skriv en ny kommentar

hits