Følelseslivlig.



Før var jeg helt og holdent i følelsene mine. Til enhver tid.
Jeg hadde omtrent følelsesspekteret mitt malt utenpå huden min. Dette har med årene endret seg.
Det er fortsatt slik at jeg og de rundt meg helt klart kan skrive under på at jeg er et følelsesmenneske på godt og vondt. Det er det som er meg. Jeg raser fra meg om noe vondt skjer og jeg hopper rundt på rosa skyer om noe fint foregår i følelseslivet mitt. Men nå reflekterer jeg litt mer over ting først. 
Jeg lar følelsene gå gjennom et filter. Ikke alt når overflaten. Ikke alt får herje fritt. Jeg har blitt trygg nok på meg selv til ikke å la meg fare med av alt som rammer livet mitt. 
Klart, er det tragedier eller lykkerus som kastes over meg så er det ikke alltid det når filteret mitt før det eksploderer i lys og farger. Men jeg har mer kontroll nå. Ikke nødvendigvis kontroll over følelsene i seg selv, men kontroll over tankene mine, meningene mine. Jeg står stødigere i meg selv. Det gjør meg sterk. 
Det gjør at oppturene ikke blir så blinde og nedturene blir ikke så altoppslukende.
Jeg liker meg selv bedre nå. Jeg trives bedre nå som jeg ikke alltid styres av følelser. Med hånda på hjertet kan jeg si at jeg ikke tror denne endringen i meg ville funnet sted om det ikke var for kjæresten min. Han har gjennom de siste årene fått meg til å tenke på en annen måte enn jeg tidligere har gjort. Det har gjort det lettere å være meg når ting som tidligere ville lammet meg skjer. For noen år tilbake ville jeg uten tvil vært i kjelleren om ikke lengre nede førsommerens hendelser. Men han har gjort meg sikrere på meg selv. Han har fått meg til å innse at jeg kan tenke meg om en gang eller to før følelsene smeller meg i trynet.

Jeg liker å være meg nå.

Med alle følelsene i følelsesspekteret pakket sammen innenfor huden, ikke utenpå.

Én kommentar

Mariann Johansen ♫♥♫

14.11.2010 kl.20:51

Kontroll er en fin ting - så lenge det faktisk er kontroll, og ikke undertrykkelse. :) Jeg skjønner hva du mener, selv om jeg selv aldri har vært utagerende i følelseslivet på den måten. Tvert i mot har jeg vel vært en person som holder ting inne, og det er ikke alltid like sunt det heller. Som alt annet, er middelveien stedet å holde seg på. :)

Skriv en ny kommentar

hits