Dag en.

 

Day ten: One confession

Ja. Da kjør vi.
Dag en:
Jeg er redd for å miste meg selv. Jeg føler det ikke er så altfor lenge siden jeg fant meg selv. Jeg vet jeg er sterk. Jeg vet jeg egentlig er ganske så fantastisk. Men jeg føler meg ikke trygg nok på meg selv. Jeg føler det er så få vindpust for mye som skal til for å lage en tornado i sjela mi. Jeg er så redd for å miste meg selv.

 

3 kommentarer

Trude

18.10.2010 kl.13:22

Sv;hihi, æ ee så hekta på det :b har hadd lyst på tatovering sia æ va 12-13 år, og når æ endelig fikk det, så ville æ bare ha mer! enda etter at æ tok den andre, som va et helvete i to og en halv time, så vil æ ha enda mer! og ja, så lenge det e gjort riktig. man ska jo ha det for resten av livet, christ. det e en tynn linje mellom classy og trashy, eller rett og slett bare idiotisk..

Haha, æ lure sånn på koffor nån e så klønat :b Stein-Åge driv ikke å slår sæ, kræsje i ting eller søle mat, det e liksom bare æ som e så vimsat at det e dømt til å gå galt, uansett ka æ gjør.. :b

Og nei, det va ikke så kjempegodt, men kjenne egentlig ikke nå særlig til det, ikke gjor det så jævli ondt heller, e bare irriteranes at æ hele tida må passe på å holde fingeren rett :b men takk for omtanken, det så nu ikke nå betent ut igår kveld, så vi satse på at det gror raskt ;)

liseliten

18.10.2010 kl.19:35

Det tar lang tid å finne seg selv, brukt ganske lang tid selv! Men desto tryggere blir man på den man er, og erfaringer tas med videre..selvom man kanskje ikke tror på det selv?

Prinsesse Grønn

18.10.2010 kl.19:38

liseliten:

Jeg tror stadig jeg finner meg selv, og delvis gjør jeg nok det. Men jeg er redd bakken under beina mine ikke alltid er sikker nok til at jeg i meg står støtt.

Skriv en ny kommentar

hits