Legeskrekk/Legevett.

I gr var en turbulent dag. En slitsom og vond dag. En fantastisk flott dag. En dag som ga meg energi og overskudd. En dag som tok fra meg viljen og lysten til kjempe for det jeg nsker oppn. Rett og slett en turbulent dag...

Jeg oppndde mildt sagt ikke nsket resultat hos legen. S. N skal jeg bytte lege IGJEN. Det vil si at jeg er p vei til ha min fjerde lege her siden jeg flytta hit i februar. Kanskje sier det mer om meg enn om legekontoret her, men jeg er sta nok til pst at jeg faktisk er ganske ok som pasient.

Fordi jeg ikke finner en lege som fr til min situasjon s pvirkes livet mitt i svrt feil retning. Jeg er p s rett vei nr det gjelder trening. Jeg jobber s hardt for kunne bli mer og mer aktiv. Men da min kropp reagerer med smerter nr jeg er aktiv s trenger jeg skikkelig smertelindring mens jeg kommer meg opp p det aktivitetsnivet jeg OG legene vil ha meg p. For DE vil jeg skal trene. DE vil jeg skal g ned i vekt. DE vil ogs at jeg skal kutte ned p medisiner og til og med g uten medisiner "bare for teste det"... For meg viser det bare hvor lite de vet om riktig smertelindring av pasienter med langvarige smerter..

Selv om jeg vet det er DE som gjr feil gang p gang s er det til syvende og sist jeg som straffes for det. De kan g hjem etter en travel dag og ikke ofre meg en tanke. Jeg gr hjemme og m planlegge om jeg har medisiner nok til g p butikken. Livet mitt er for en kort periode n redusert til et minimum. Ikke til et liv. Men eksistens. Jeg m bare holde liv i skrotten. Smertelindre den frst. Og om jeg etter det har overskudd og lite nok smerter s kan jeg kanskje g en tur? Ja. Slikt blir man slank og sterk av. Uten tvil...

Jeg vet det er mye snakk om dette p bloggen n. Men jeg m lufte tankene og frustrasjonen litt. S jeg ikke skal tippe fullstendig over og bli deprimert i tillegg til alt annet av plager.

Det er s frustrerende. Heldigvis har jeg kjempeflotte folk rundt meg som sttter meg opp og ned og p tvers - og som aldri vil la meg g under. Men jeg fler meg rimelig liten og hjelpels nr jeg fler at smertene mine som er s virkelige og s enorme i livet mitt blir trkket p og hnet av noen som ikke kjenner meg eller mitt liv i det hele tatt.

Jeg er s lei av bli knekt og knust av leger som ikke er utdannet til takle at ogs unge mennesker kan ha sterke smerter. At ogs unge pasienter kan ha kroniske smerter... Jeg vil ikke sloss mot systemet hele tiden. Jeg vil bare ikke mer. S n er de ndt til hre etter. De m bare. Det er snakk om mitt ve og vel. Og det blir viktigere og viktigere for meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits