Ikke der ennå.

Jeg kjenner sorgen ligger like under overflaten.
Jeg har en trist som bor i meg. Pirker i sårene som ikke har fått skorpe ennå.
Jeg vil fortsatt ikke at dette skal være sant.
Jeg skulle gjort hva som helst for å få ei melding der det står: "Gla i dæ, Pea<3"
Men jeg vet jeg aldri vil få det igjen.
Jeg vet at du er borte. For alltid. Alltid er veldig veldig lenge.
Jeg kjenner at jeg blir rasende. Jeg blir trist. Jeg blir evig fortvila.
Jeg klarer ikke å snurre tankene rundt dette. Ikke på ordentlig.
Jeg vet det med tiden vil bli lettere å bære dette.
Men for nå. For nå er det hardt og vanskelig.
Nå er dette grusomt.
Og jeg vet jeg vil savne deg resten av livet mitt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits