When you wish.



Når jeg har bestemt meg for noe så skal det en del til før jeg gir meg.
Før hadde jeg nok lettere for å gi opp om ting viste seg å være litt vanskeligere enn jeg først trodde.
Men så holdt jeg en stund på å gi opp livet.
Etter det forandret jeg meg en del.
Ikke bare er jeg flinkere å stå på for å nå målene mine.
Jeg har også vært så nær venn med døden at jeg nå verdsetter livet så ufattelig mye.
Jeg hadde ikke troen på meg selv.
Jeg forstod ikke at styrken var noe jeg allerede hadde i meg.
Det er utrolig hvor mye man forandrer seg når døden eller livet er alternativene man har.
I det jeg valgte livet ble jeg en annen meg.
Det tok tid å bli kjent med den jenta jeg er i dag.
Faktisk tok det noen år.
Men jeg er nå kommet så langt at det skal en del til før jeg mister fotfeste.
Jeg er flinkere til å kjenne på ting nå.
På godt og vondt.
Jeg lar ikke følelsene og tankene ta overhånd.
Jeg er en annen meg.
En bedre sådan.
Og jeg gir meg ikke så lett nå som før.
Jeg kommer til å nå målene jeg setter meg.
Jeg kommer til å bli den beste meg jeg kan være.

4 kommentarer

Rebella

27.04.2010 kl.03:58

Jeg er så glad i deg! Får alltid 'vondt i brystet' av glede og at jeg blir rørt av det du skriver; det er bare så fint og så skjønt - du er bare gjennomført skjønn som ekstremt få andre jeg vet om♥

Prinsesse Grønn

27.04.2010 kl.18:43

Rebella:

Åh. Ordene dine betyr så utrolig mye for meg. Hver gang jeg får kommentarer fra deg blir jeg skikkelig glad i hjertet mitt. Du er ei fantastisk god jente. Og jeg er så glad du er min sin venn her i bloggverden. <3

Rebella

27.04.2010 kl.23:23

Hihi, superherlige deg - det er så godt å kunne glede deg og så skjønt å være din venn her; du har et så godt vesen over deg, som tiltaler meg enormt!

Glemte forresten å skrive at jeg er så enig med deg i at man blir virkelig en annen etter å ha vaklet mellom liv og død, og ha vært så nær å selv ta valget om å leve eller faktisk ta seg selv vekk herfra (noe som er så forferdelig trist, mtp det jævlige tapet og den bunnløse sorgen dem som elsker en vil sitte igjen med, og ikke minst det fantastiske vi er, det vi kan utrette om vi bare holder ut selv i grusomt tunge stunder og perioder - det blir virkelig alltid bedre, det er jeg hellig overbevist om - det er så mange ganger jeg har vært så vanvittig takknemlig for at jeg holdt ut).

SV; Jeg har bare ikke ord for hvor inderlig glad jeg er i den mannen, for det er jeg virkelig - det har ingenting å si at jeg ikke kjenner ham i virkeligheten; sjelen hans treffer meg rett i hjertet, og jeg nærer en så inderlig ømhet for ham♥ Jeg blir rasende når misguided (får ikke frem ordet på norsk i øyeblikket) folk går til hjernedødt og ufortjent angrep på ham og tom kan lire av seg noe så komplett idiotisk som at han mishandler dyrene - hva i helvete er det som egentlig rører seg i hodene deres??!! Slike folk er dem som ikke burde hatt hunder, etter min mening. Dumbasses!

Så enig; turer, spesielt med en hund jeg er så forelsket i, er bare balsam for sjelen; de GJØR så godt! Og som du skrev; nordlyset er bare så praktfullt og vidunderlig nydelig - kan ikke fatte at noe så fantastisk vakkert finnes;D Til slutt vil jeg også si at maki er så deilig; det er så sunn følelse med det, samt at man ikke føler seg tung og ekkel i magen, som etter et solid kjøttmåltid. Jeg anbefaler virkelig maki, og det jeg liker best av det jeg har smakt, er Soft shell crab (fritert, marinert krabbe og avocado i tang, nama maki (laks, fritert scampi, agurk, teriyakisaus i sushiris med sesamfrø på - mmm!) og spicy tuna (tunfisk marinert i chili, vårløk og majones i sushiris med sesamfrø på) - om du får smakt på det, må du huske å fortelle meg hva du synes;D

Prinsesse Grønn

29.04.2010 kl.11:09

Rebella:

Takk for at nettopp du er du. Jeg håper jeg en gang får muligheten til å møte deg sånn i virkeligheten. Så jeg kan gi deg en enormt god klem. <3

Skriv en ny kommentar

hits