Snart bildetid.



Jeg hadde en vakker påske. Full av gode stunder, fine turer, deilig mat, god drikke, kjærlighet og indre ro.
Så var det dagene hos pappa. Sammen med mine NYDELIGE småsøsken.
Når avstanden er så stor må jeg, hver gang jeg er hos pappa,
finne tilbake båndene jeg har hatt til søsknene mine tidligere.
På nytt må de stole på meg. De må se at jeg er glad i dem med hele hjertet mitt.
De må gjenoppdage at jeg ikke vil dem annet enn godt.
Det er en slitsom prosess. Slitsom fordi det gjør vondt for meg at jeg ikke har tid nok med dem.
Slitsomt fordi jeg vil kunne se dem daglig, sånn om det var opp til meg.
Men det er så verdt det. Jeg gjør alt for at de skal se hvor mye de betyr for meg. <3
Uansett. Om ikke for lenge skal jeg vise dere hvor vakre de er. Mine små skatter.

6 kommentarer

Mariann Johansen ♫♥♫

13.04.2010 kl.15:31

Avstand er utrolig vanskelig. Det er slitsomt å måtte smøre seg selv så tynt ut over at alle får litt, særlig i spesielle anledninger som jul, påske og sommerferie. Det er 150 mil mellom min og Ivar sin familie, og jeg skulle ønske vi var like nærme hans som vi er min. Særlig i forhold til barna, og de gamle i slekta som man ikke vet hvor mye lenger man får beholde. Men sånn er det ikke, dessverre. Da er det viktig at man viser hvor mye de betyr, når man er der :)

Prinsesse Grønn

13.04.2010 kl.16:34

© Mariann Johansen: Jeg er veldig enig. Det ER slitsomt å smøre seg så tynt utover. Og det verste er egentlig aller minste søss. Hun er 1,5 år nå. Så hun glemmer meg fra gang til gang. Det er fælt. At hun ser meg som fremmed når jeg kommer dit. Klart, hun mykner opp ganske kjapt. Men det er vondt når hun ikke kjenner meg igjen. Så jeg vil så gjerne ha muligheten til å ha de nær meg. Men samtidig vil jeg gjerne være nærmere mamma og de også. Nå bor jeg langt unna alle. Så det gjør det svært intenst når man har muligheten til å møtes.

Men det skal ikke være tvil om at jeg er glad i dem iallefall. :)

Rebella

13.04.2010 kl.21:42

Så skjønt innlegg♥ Så godt å høre at du har kost deg i påsken, og uff, jeg forstår godt den smerten over at du ikke får vært like mye med dine nydelige søsken som du kunne ønske - jeg hadde ikke taklet det selv, mine tre fantastiske er absolutt ALT for meg her på jorden, jeg må se eller snakke med dem hver dag, og ER så takknemlig for at vi har det slik i familien at vi hver dag er med hverandre eller i det aller minste snakker med hverandre på telefonen (det hører faktisk til sjeldenhetene at vi ikke ser hverandre hver dag, det skjer nesten ikke). Jeg kan ikke på noen som helst måte tenke meg at dem rundt deg føler seg annet enn elsket av deg, kjære du; du utstråler så mye kjærlighet for dem du elsker, det er så vakkert å lese om, jeg blir så glad!

Ingrid nesten espelid

14.04.2010 kl.13:04

http://www.kernesundfamilie.dk/forvandlinger/

heija

takk for et herlig besøk du er en lott dame, ja synd brønnysund ikke var nærmer får ta å komme på besøk en dag.:-D

Linken øverst er til en spennende livstil som er ca den livstilen jeg forfekter http://littespelid.blogspot.com/ er min blogg med oppskrifter og bilde fra kaffi besøket i dag:)

Prinsesse Grønn

16.04.2010 kl.10:15

Ingrid nesten espelid: Herlig blogginnlegg, og herlig blogg du har. Jeg gleder meg til å lese mere. Og jeg gleder meg til å kunne teste ut litt når jeg får tilbake luktesansen og smakssansen min. :p

*KLEM*

Prinsesse Grønn

16.04.2010 kl.10:19

Rebella:

Det er hardt å være så langt fra mine nydelige. Det verste er når jeg må dra fra dem. Og hun minste på 1,5 år gir meg en god kos og sier at hun er glad i meg, og hun nest minste på 4 sier hun skal være med meg fordi "du kan ikke reise alene, du er jo stoooresøsteren min". DET gjør at jeg må svelge en del klumper som dukker opp i halsen min. Men de hadde aldri vært så tillitsfulle og hatt ønsker om å være med meg om de ikke visste og kjente på seg at jeg elsker dem. <3

Skriv en ny kommentar

hits