Dette er IKKE min dag.


Jeg flytter. For harde livet. Livet er faktisk litt hardt akkurat nå.
Jeg er så sliten at det føles som om jeg konstant går i søvne.
Jeg er totalt utslitt. Og kan konstantere at jeg faktisk hater leiligheta nå. Noe som er litt trist. For jeg har stort sett vært veldig glad i den. Jeg har bare fått nok.

I dag skulle jeg vaske kjøleskapet. Ikke mindre enn TO ganger presterte jeg å dytte/miste en stor og full yoghurt ut av kjøleskapet og på meg selv. Jeg endte opp med kirsebæryoghurt over hele meg. Og da mener jeg hele. Eller. Det er egentlig litt løgn. Men det var nesten hele meg. Helt sikkert.

Da jeg skulle skifte vaskevann i bøtta mi smalt jeg hodet så hardt i taket (skråtak kan brenne i helvete) at jeg fikk blodsmak i kjeften. Så om jeg bare stille sovner inn i natt er det garantert på grunn av de indre hodeblødningene jeg pådro meg i sammenstøtet med ikke så veldig myke planker.



Jeg drømte i natt at noen opererte vekk foten min, uten bedøvelse. Jævla sadister. Det gjorde så vondt at jeg trodde jeg var i ferd med å stryke med. Da jeg våkna oppdaga jeg at det var vondt sånn helt på ordentlig. Men det var ingen sadistjævler her. Så det var nok bare kroppen min som gjorde opprør mot all fandenskapen jeg har utsatt den for i det siste. (Vasking og skrubbing og fandens oldemor er IKKE greia for meg.)

Nå har jeg fått så nok av alt som har med flytting å gjøre at jeg skulle ønske en heks fra landet langt borte i jokksmokk kom for å kaste en forbannelse over meg. En sånn i Tornerose-style. Så jeg kunne sove i syv hundre år. Det hadde vært himmelen. Men så upraktisk! Så jeg tror jeg heller får være fornøyd om jeg får sove noen timer om natta. Sånn hver natt. Helst. Lenge. Noen timer høres så lite ut. Jeg trenger mer. Jeg trenger noen døgn. Så er jeg klar for livet igjen. I mellomtiden melder jeg meg ut av samfunnet. Med den reneste samvittigheten i manns minne.


3 kommentarer

Rebella

30.01.2010 kl.23:28

Åh, som jeg kjenner meg igjen i dette, og jeg kan i det minste forhåpentlivis berolige deg litt med å si at tro meg, kjærligheten til leiligheten er der, begravd under alt stresset og forbannelsen over slitet som er nå. Jeg så ingen potensiale i min forrige leilighet i begynnelsen, jeg var bare sliten og lei av å ikke få det til som jeg ville - og det endte opp med å bli en leilighet jeg rett og slett elsket, jeg følte meg oppriktig utrolig glad i den♥ Så trivselen kan jeg love deg at kommer, i det minste:) Må også si at det øverste bildet om stress ER så sant;p Og åh, jeg kan ikke engang tenke meg hvor lenge jeg ville gått og bannet og rast om jeg klarte å grise yoghurt (av alle ting man IKKE vil grise på seg!) på meg to ganger etter hverandre+om jeg slo hodet mitt slik du gjorde - jeg er sikker på at jeg hadde bannet fremdeles! Haha, skråtak kan virkelig brenne i helvete, ja;D Og jeg HATER slike drømmer, hvor man ligger og har dritvondt, rett og slett en stor fysisk smerte som har plaget gjennom HELE drømmen, så er den tom så jævlig frekk at den avtar mer og mer og blir helt vekke når man er våken - så man har ligget og hatt pissvondt for ingenting! Ikke at jeg ikke er GLAD for at den ikke følger etter i det våkne liv, men det er så fordømt irriterende å ha fått ødelagt og kastet bort en hel natt med søvn, for noe som ikke engang eksisterer:0

Prinsesse Grønn

30.01.2010 kl.23:42

Rebella: Det er nå snakk om leiligheten jeg skal flytte UT av, så jeg er ganske sikker på at jeg på ingen tidspunkt vil finne noen form for trivsel her igjen. Annet enn at jeg vil føle en sykt og rå glede i det øyeblikket jeg leverer nøklene fra meg og kan forlate denne plassen FOR godt. NAM!

Jeg bannet så høyt da jeg slo hodet mitt etter yoghurtmassakeren at jeg er glad ungene som bor i underetasjen ikke var hjemme. Hadde de vært de ville de lært seg noen lekre nye gloser.

Det som var mest irriterende med smertene jeg hadde i drømmen var at de faktisk VAR reell. Jeg får nemlig noen sinnsyke nervesmerter i beina til tider, men denne gangen ville visst kroppen at jeg skulle prøve å sove gjennom det, med et mareritt som vekte meg vel og merke, men det var en helt reell smerte jeg våkna til. Irritert som fanden selv. :p

Jeg blir så glad når du kommenterer hos meg. Du er virkelig helt nydelig. <3

Sylvia - InterPals

21.03.2013 kl.00:03

Om du hadde fátt en forbannelse fra en heks for á sá sove i sju hundre ár, da ville du ikke hatt det flotte privilegium med á kunne vaere sammen med din kjaere. Unntatt hvis du hadde bedt heksen om á kaste pá samme forbannelse over han ogsá, da kunne dere begge vákne opp etter sju hundre ár og komme sammen igjen. ;-P

Skriv en ny kommentar

hits