Den usynlige.


Kjresten min tipsa meg om denne artikkelen som dagbladet trykte i magasinet sitt denne helgen.
Artikkelen handler om en mann ved navn Jan Erik Fosshaug. En mann som dde den 5.10.2009. En mann som ingen meldte savnet. En mann som ingen kom i begravelsen til da den fant sted den 22.10.2010.

Dagbladet har gjort en fantastisk jobb med historien om Jan Erik. Mten det hele er lagt fram p, mten det er formulert p, ordenes sammensetning. Det hele er vakkert, hjerteskjrende, varmt, godt og ufattelig trist.
Uten tvil har dagbladets utsendte her gjort en fantastisk jobb. Og de har rettet lys mot et tema som absolutt ellr hyst ndvendig f oss til se. At det er slike usynlige omkring oss. At det dr mennesker som ingen vil savne, som ingen vil huske. Det er grusomt, det graver i noe srt og vanskelig i mange av oss. Men det er godt gjort og begge tomler opp til dagbladet for at de velger bruke spalteplass p noe s viktig og rtt som dette.

Det er for meg utrolig skremmende tenke p om jeg skulle bli gammel og d, uten at noen egentlig bryr seg. At jeg skal g ut av denne verden uten at jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg.
Jeg frykter ensomheten. Skyr den som en skummel og snikende sykdom. Jeg nsker jo sette spor i menneskers hjerter. Jeg er s glad i mine medmennesker at jeg ikke klarer tanken p tilbringe livet alene.

N vet jeg ikke om det var slik Jan Erik Fosshaug hadde det. Kanskje hadde han det fint? Kanskje syns han livet alene rett og slett var helt greit snn som det var. Muligheten er absolutt tilstede for at han ikke flte behov for ha folk rundt seg. Det som er ekstra synd i hans situasjon, er jo det dagbladets journalister finner ut om denne usynlige mannen. Nr de endelig finner noen som husker han, som til en viss grad kjenner han, s kommer det fram at Jan Erik mest sannsynlig burde vrt inne i noen form for pleie eller behandling eller lignende. At hans mentale alder kanskje ikke helt fulgte innpakninga den kom i.

Hvordan kan det ha seg at vi lever i verdens beste land, men at det er folk som faller utenfor systemet p denne mten?
Det skjrer meg i hjertet tenke p at Jan Erik, som desverre ogs mange andre, var ensom. Det er ok vre alene, men nr man er ensom blir det plutselig noe vondt og srt over det hele. Jeg syns det er grusomt at mennesker rundt meg lever i ensomhet. Det skal ikke vre snn.

For meg var denne artikkelen en tankevekker. Det gjorde vondt lese om dette, kanskje fordi man aller helst vil skyve snne tanker vekk. Fordi det er ubehagelig tenke p. Fordi man fler man ikke kan gjre noe med det. Men kan vi ikke i det minste prve? Kan vi ikke hilse p nabodamen som ser litt trist og ensom ut nr hun henter posten? Kan vi ikke smile og si hei til den gutten vi stadig stter p nr vi gr p butikken? Kan vi ikke tilby hjelp til den gamle som brer tunge poser etter handleturen sin? Eller invitere naboen p en kopp kaffe innimellom, bare fordi?

Vi har muligheten til stadig bli bedre medmennesker. Vi er laget p en mte som ogs gir oss rom for forbedre oss. Og det koster ikke s mye strekke ut en hnd. Det krever ikke s mye tilby menneskene rundt oss et smil eller to. Og hvem vet, kanskje er det bare det som skal til for redde dagen til vre medmennesker? Et smil. En hjertevarm handling. Folk skal ikke mtte leve i ensomhet, de skal ikke mtte d alene, begraves uten noen tilstede.

Takk, dagbladet, for denne artikkelen. Det er noe av det beste jeg har sett dere ha p trykk noensinne.

6 kommentarer

Aina Katrin Hgensen

27.01.2010 kl.13:42

Utrolig fin blogg jeg liker mten du skriver p

hilsen www.ainakh.blogg.no

Prinsesse Grnn

27.01.2010 kl.13:48

ainakh: Tusen takk, ainakh.

isprins

27.01.2010 kl.14:20

Bare synd at man frst skal f oppmerksomhet frst etter at man har ddd. Det er ogs da folk oftest sier gode ord om personer og skryter og kommer med flotte avhandlinger, men som de ikke sier nr man faktisk lever. Tragisk sak at han ikke har ftt den oppflgning og respekt han fortjente.

Siri

28.01.2010 kl.12:14

Leste den p lrdag, og syntes den var s fantastisk at jeg ogs ba kjresten min om lese den. :)

Rart lese noe som er s vakkert, men samtidig s utrolig trist.

MissSecret

03.02.2010 kl.12:27

Dagbladet er tydeligvis inspirert av Kristopher Schaus fantastiske bok P vegne av venner :) Kristopher gikk i begravelsen til flere av disse mest ensomme av de ensomme. Les boka og bli glad for at det finnes mennesker som Kristopher Schau, du ogs!

Prinsesse Grnn

11.02.2010 kl.10:13

MissSecret: Jeg kjenner at jeg m lese den boka. Jeg er litt fascinert av det faktum at herr Schau faktisk gjorde dette for andre, og syns han ble litt mer fantastisk av den grunn. :)

Skriv en ny kommentar

hits