2009



Dagen i dag str ganske pen for refleksjoner rundt ret som har gtt.

For meg har ret vrt en slags mild berg-og dalbane.
Det meste av nedturene har vrt rundt ryggen min. Smertene har bare bygd seg opp. Og svrt f ting har klart lindre smertene. Det gjr noe med en som menneske nr man aldri fr oppleve smertefrie dager. Eller i det minste smertelindrede dager. Her har det vrt smerter hver dag dette ret. Mer og mer intense smerter.
N har det seg heldigvis slik at det som ikke dreper en gjr en sterkere, og i hst flte jeg meg endelig klar for kutte ut antidepressivaen jeg har gtt p de siste tre rene. Det har gtt veldig fint. Eneste jeg har merket noe til er at jeg plutselig har mtte bli kjent med meg selv igjen. Jeg er mye mer flsom n. P godt og vondt.

I sommer var jeg i Praha med kjresten min. En helt nydelig tur som nok har gitt oss mersmak nr det gjelder nye turer i framtida. Tror ikke Prahatyuren var vr siste utenlandsferie akkurat.



Det har vrt et r der mine forhold til menneskene rundt meg har forandret seg drastisk. Noen har faktisk forsvunnet helt. Og andre har blitt sterkere enn de har vrt p mange r. Kanskje er det bare snn ting blir. At det er snne ting som skjer helt naturlig. Uansett har det ftt meg til tenke. Og de jeg har i livet mitt n betyr massemasse for meg.

N sitter jeg i Brnnysund. Det kunne jeg ikke forestilt meg eller drmt om i begynnelsen av ret. Men da kjresten n i desember fikk seg jobb her s var jeg ikke vanskelig be. Det var en selvflge at jeg skulle vre med p flyttelasset hit. S at vi n feirer inngangen til det nye ret her, sammen, det er bare perfekt. Det er jo her det meste av 2010 skal brukes. Og jeg gleder meg. En ny start, p et nytt sted, sammen med han jeg elsker. Ingenting kan toppe det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits