2009



Dagen i dag står ganske åpen for refleksjoner rundt året som har gått.

For meg har året vært en slags mild berg-og dalbane.
Det meste av nedturene har vært rundt ryggen min. Smertene har bare bygd seg opp. Og svært få ting har klart å lindre smertene. Det gjør noe med en som menneske når man aldri får oppleve smertefrie dager. Eller i det minste smertelindrede dager. Her har det vært smerter hver dag dette året. Mer og mer intense smerter.
Nå har det seg heldigvis slik at det som ikke dreper en gjør en sterkere, og i høst følte jeg meg endelig klar for å kutte ut antidepressivaen jeg har gått på de siste tre årene. Det har gått veldig fint. Eneste jeg har merket noe til er at jeg plutselig har måtte bli kjent med meg selv igjen. Jeg er mye mer følsom nå. På godt og vondt.

I sommer var jeg i Praha med kjæresten min. En helt nydelig tur som nok har gitt oss mersmak når det gjelder nye turer i framtida. Tror ikke Prahatyuren var vår siste utenlandsferie akkurat.



Det har vært et år der mine forhold til menneskene rundt meg har forandret seg drastisk. Noen har faktisk forsvunnet helt. Og andre har blitt sterkere enn de har vært på mange år. Kanskje er det bare sånn ting blir. At det er sånne ting som skjer helt naturlig. Uansett har det fått meg til å tenke. Og de jeg har i livet mitt nå betyr massemasse for meg.

Nå sitter jeg i Brønnøysund. Det kunne jeg ikke forestilt meg eller drømt om i begynnelsen av året. Men da kjæresten nå i desember fikk seg jobb her så var jeg ikke vanskelig å be. Det var en selvfølge at jeg skulle være med på flyttelasset hit. Så at vi nå feirer inngangen til det nye året her, sammen, det er bare perfekt. Det er jo her det meste av 2010 skal brukes. Og jeg gleder meg. En ny start, på et nytt sted, sammen med han jeg elsker. Ingenting kan toppe det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits