No regrets.



Man kan vel egentlig ikke angre på det man har opplevd?
På menneskene man har hatt i livet sitt?
På det som førte en inn i armene til vedkommende man elsker den dag i dag?
Om man angrer og ønsker tider av livet sitt ugjort så vil vel det bety at man angrer på at man er blitt den man er?

For min del så angrer jeg ikke. Ikke på noe.
Det har vært med på å forme meg og gjøre meg sterkere.
Jeg angrer ikke, men selvsagt er det ting jeg ikke er direkte stolt av.

Uansett så er jeg stolt av den jenta jeg nå er. Kjæresten min elsker nemlig den jenta jeg er i dag. <3

2 kommentarer

Mariann Johansen ♫♥♫

20.12.2009 kl.22:57

Jeg kunne ikke vært mer enig i dette!! Jeg mener å ha nevt før her på bloggen din at jeg var sammen med en psykotisk fyr i fire år. Selv så jævlig jeg hadde det mesteparten av tiden, kan jeg ikke angre - det gjorde meg sterkere, og jeg er så utrolig glad for at jeg klarer å se det på den måten. Det hindrer meg ikke i å være bitter og sint - men jeg vet at det kom positive ting ut a det også.

Dessuten - hva er vitsen med å angre på noe som helst? Man kan jo uansett ikke endre en skit i ettertid..

Prinsesse Grønn

20.12.2009 kl.23:03

© Mariann Johansen: Ja, du har nevnt det. Og det er kjempeflott at du ser styrken din etter et slikt forhold. Og som du sier, det hjelper ikke å angre, man får ikke endret fortiden uansett. Så da gjelder det bare å sette pris på det man har fått med seg av lærdom. :)

Skriv en ny kommentar

hits