Michael Jackson.

Jeg er svrt fascinert over fenomenet Michael Jackson.
Alle mener visst noe om denne legenden. Og slett ikke alle mener positive ting om han.
Det man gjerne er enig i, p tvers av meninger og synspunkter er at mannen var et musikkgeni.
Han hadde mer enn litt peiling p det han holdt p med. Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt sentimental av hre p sangene hans og se videoer fra konserter rundt om i den store verden.


(Helt nydelig. Virkelig.)

Michael var et av mine frste mter med musikken. Jeg forelsket meg i han da jeg var lita jente. Som s mange andre var jeg bergtatt av den fantastiske musikken og ikke minst av den gjennomfrt gode mannen som sang seg inn i s mange hjerter. For meg var han mitt frste store idol. Og jeg husker hvor mye jeg drmte om treffe han!
Jeg har ikke vrt p konsert med Michael. Men jeg fler det nesten som jeg har det. Jeg og lillesster s p konsertopptak p vhs til vi ble firkanta i ynene. Vi fikk aldri nok.
I senere tid har jeg verdsatt musikken hans, sett p sanger som gode minner. Rett og slett fordi han var en del av min oppvekst. Min trygge og gode oppvekst.
Selv om jeg ikke er blodfan eller har fulgt medieoppslag og lignende veldig tett s har jeg i allefall ikke vrt i tvil om en ting, nemlig at han kunne ikke ha skadet barn. Han var et barn selv. Et barn som mistet barndommen sin og var ndt til vre voksen alt for tidlig. Personlig tror jeg det er grunnen til at han alltid hadde barn rundt seg. Han var rett og slett bare et barn i en voksen kropp:


(Jeg ogs vil ha vannkriig!)

Det er utrolig hvor enormt mye en mann kan bety for s utrolig mange. Michael tok tak i ting. Viktige ting som var og er horribelt galt i vr verden. Han brukte videoene sine til f fram et budskap. Han var ikke bare en popkonge, han var en som nsket forandre verden vi lever i. Jeg fryder meg fortsatt over se videoer av han p nett. Og sangene hans gjr meg varm i hjertet. Snn musikk vokser ikke p trr. Det er skatter man m ta med seg videre. S kongen aldri dr.


(Ok, denne sliter jeg til tider veldig med se. Den er s r. Og trist. Og fl. Og vakker.)

2 kommentarer

nanosekunder

09.11.2009 kl.13:31

Jeg husker jeg begynte grte hver gang jeg s videoen til Earth Song nr jeg var liten. N grter jeg ikke lenger, men det er ikke langt unna.

Prinsesse Grnn

09.11.2009 kl.14:01

nanosekunder: Den er et kunstverk. Et slikt kunstverk som fr hjertet til svulme av tristhet, uansett hvor uendelig vakkert det er.

Skriv en ny kommentar

hits