Opp to tha gitt.

I natt er andre natt på rad med for lite og for urolig søvn.
Jeg er i ferd med å gå fra det lille jeg hadde igjen av forstand. For harde livet prøver jeg å være positiv.
Men når jeg ikke kan sitte, langt mindre stå eller gå - og når ikke engang forsøk på søvn funker, da er det litt vanskelig å finne lyspunktene.
Det er smertene som slår meg ut.
De forbanna smertene. Jeg har ikke ord på hvor utslitt jeg er.
Om jeg ikke får hvile litt snart så går jeg på samtlige vegger.

Så det så.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits