Hej hej hallå.

funny032

Jeg er lettere utslitt for tida. Noe min stakkars kjæreste får gjennomgå for. Ikke særlig bevisst fra min side. Men likevel ender det med at jeg tar til tårene for hver minste ting. Og at jeg har en irritabel undertone litt for ofte.
Nå kan jeg ikke helt sette fingeren på hva som er galt heller.
Men jeg kjenner jo at det er en protest på gang i kroppen min.
En protest som kan føre med seg en streik om ikke folk får fingeren ut av analen sin snart.
Jeg er så lei av å vente på ting at det finnes nok INGEN som aner det. Og jeg er drittlei helsesystemer som lover og lover, men på ingen måte holder ord. Valgflesk? Hadde de bare stilt til valg så. Jeg kjenner jeg er sliten. Ikke på en sånn "jeg har løpt ti mil"- sliten. Men en sånn innvendig utslitthet som gnager meg i stykker..

life019

Jeg trenger et avbrekk fra å være meg. Eller i det minste må jeg få orden på ting. Økonomi, smerter, framtid. Alt er så uklart og fullstendig fucked. Og det er ikke sånn jeg ønsker å ha det. Jeg KAN ikke ha det sånn mere. Det må SKJE noe. NAV må GJØRE noe. Tromsø MÅ gi lyd fra seg. Ting MÅ skje. Før jeg går fra vett og forstand og litt til. Jeg har så dårlig samvittighet for at kjæresten må holde ut med en sur og tverr jente.
Skulle tro jeg gikk gjennom puberteten en aldri så liten gang til nå.
Dette er så uholdbart. Hvorfor kan ikke folk holde det de lover? Eller LA VÆRE å love ting om de vet det er urealistisk?
Innimellom har jeg lyst til å legges i koma til alt er over, til alt er bedre. Vekk meg en annen gang.
Jeg sier opp som menneske snart.

page125

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits